Wednesday, September 26, 2007

Poetiske postulater

Aftenposten Morgen 23.09.2007
ENGE MARIANN
Seksjon: Kultur Del: 2 Side: 17
Klasse: Kultur og underholdning
Emne: Bokanmeldelser

«I de brente restene av alt du har lovet meg»
Nils Chr. Moe-Repstad
Kolon

Dyktig gjennomført, men hvor interessant er det?

Det står ikke noe sted på eller i boken, og heller ikke i forlagsinformasjonen, men i intervju har Nils Chr. Moe-Repstad sagt at hans nyeste, femte diktsamling, «I de brente restene av alt du har lovet meg», er å betrakte som den siste delen av en trilogi som han påbegynte med «Sannheten og andre konstruksjoner» (2002) og «Undergangssanger» (2005). Det dreier seg om tre tynne, lekkert designede bøker i henholdsvis hvitt, grått og sort, alle oppdelt i tre avdelinger, med dikt som holder seg pent innenfor en side hver, alle med rette venstremarger og titler i versaler. Et knippe gjennomførte, gjennomarbeidede og disiplinerte diktsamlinger - ganske i forlaget Kolons ånd, kan man fristes til å si.

Politisk? Moe-Repstads nye bok er i likhet med de foregående en samling utpreget intellektuelle tekster, som i sterkere grad synes sentrert om begreper enn om sansning og konkrete erfaringer. Tekstene er fulle av referanser både til annen litteratur og til mytologi og historie. Det finnes også en viss interesse for «det politiske», for statsdannelser, krig osv., men ikke knyttet til noen spesifikk politisk kontekst - utover at det jo er naturlig å lese dem i forhold til vår samtid. «I denne tida vi kaller vår, / samler jeg ord og mirakler / og har ingen lover for det jeg vil si», skriver Moe-Repstad i åpningsdiktet, men det som følger virker (om ikke direkte lovstyrt) uhyre behersket og kontrollert.

Uklarheter. Den poetiske diksjonen er utpreget postulerende, og som leser har jeg ofte problemer med å godta påstandene som fremsettes. For eksempel denne: «Det politiske finner vi / i asken fra en lovfestet myte, / men den siste loven vil vi aldri kjenne». Hva mener Moe-Repstad med det? Linjer som disse etterlater meg kritisk spørrende, og det er en type uklarhet eller gåtefullhet i mange av tekstene som jeg ikke oppfatter som fascinerende eller interessant, bare frustrerende.

Frustrerende, fordi jeg ikke får det jeg leser til egentlig å bety noe for meg. Og jeg tror ikke det har å gjøre med at Nils Chr. Moe-Repstad er «den siste / som snakker et helvetes språk, / sakralt som verden forklart i tegn», men snarere at formuleringer av den typen virker poetisk selvforelskede, poserende og floskelpregede.

MARIANN ENGE

©Aftenposten

Monday, September 17, 2007

Nordisk litterær offentlighet

Aftenposten Morgen 16.09.2007
ENGE MARIANN
Seksjon: Kultur Del: 2 Side: 14
Klasse: Kultur og underholdning
Emne: Litteratur|Internett


Nettverk. En alternativ publiseringskultur basert på idealisme og
entusiasme.

I dag avsluttes Verbale Pupiller, Århus' nye bokmesse for nordiske småforlag og festival for ny poesi. Arrangementet, som har den merkelige tittelen sin etter en «syre-roman» av den avdøde danske forfatteren Johannes L. Madsen med tittelen «For en person med verbale pupiller» (1970), er et av de seneste eksemplene på den sterke interessen for nordisk samarbeid som gjør seg gjeldende innenfor litteraturfeltet.

Alternativt. I presentasjonen på nettsidene verbalepupiller.dk peker arrangørene på oppblomstringen av mindre forlag i Norden: Småforlag som representerer en ny utgivelseskultur hvor man prøver ut forskjellige alternative publiseringsformer og gjerne samarbeider på tvers av landegrensene. En «stigende dyrkelse af et nordisk fællesskab» observerer de også på tidsskriftfronten, og nevner som eksempler det nordiske kritikktidsskriftet Kritiker og de skandinaviske nettidsskriftene Nypoesi.net og Litlive.dk/no/se.

Videre horisont. Som medredaktør for Litlive og tidligere medredaktør for Nypoesi.net har jeg lenge vært delaktig i denne «dyrkingen» av nordisk fellesskap - en aktivitet som vel å merke ikke bunner i noen nordisk patriotisme eller globaliseringsmotstand. Snarere er utgangspunktet et ønske om å utnytte de mulighetene som den språklige nærheten mellom norsk, svensk og dansk gir oss til å utvide den «hjemlige» horisonten.

Nettbasert. Det handler også om at internettmediet gir mulighet for tett og rask kontakt, uavhengig av geografiske avstander. Store deler av den nye nordiske offentligheten er nettbasert. Eksempelvis opprettet Litlive en kollektiv nordisk blogg i forbindelse med seminaret «Alternativ publisering / litterær innovasjon» på Biskops Arnö tidligere i år, og denne, publicering.blogspot.com, har nærmest utviklet seg til en nordisk litterær informasjonssentral. Logg på - join in, for å si det på internordisk.

©Aftenposten