Bakgården

Yrke: kritiker?

2009-12-28T09:08:00.000-08:00

Som medlem i arbeidsutvalget til litteraturseksjonen i Norsk kritikerlag har jeg de siste fire årene sittet i juryen for Aschehougprisen, og dermed har jeg med en viss interesse fulgt litt med på mediedekningen av prisutdelingen. Aschehougprisen er en ærespris som tildeles et forfatterskap uavhengig av forlag, og det regnes som en av de viktigste litterære prisene her i landet. Utdelingen skjer hvert år på Aschehougs hagefest, som er et arrangement som gjerne blir gjenstand for en viss oppmerksomhet fra medienes side. Men så lenge det ikke er en veldig kjent forfatter som får prisen, er det tilsynelatende svært få av journalistene som er særlig opptatt av tildelingen.

I år gikk Aschehougprisen til Thure Erik Lund, noe som ved kunngjøringen ble møtt med tilrop av typen "endelig!" – det var en tildeling som en del i det litterære miljøet har ventet på. Men Lund er en forfatternes, kritikernes og litteraturstudentenes forfatter, kan man nok si, ikke utpreget publikumsvennlig, og mannen kan vel ikke engang passere som C-kjendis, så det kom ikke som noen overraskelse at dekningen av pristildelingen ble tilsvarende beskjeden. Et grelt eksempel var Kveldsnytt-sendingen på den stats- og lisensfinansierte TV-kanalen Nrk, som jo tradisjonelt sett skal sørge for å opprettholde et visst dannelsesnivå i befolkningen. Der ofret man ikke oppmerksomhet på Thure Erik Lund, men hadde i stedet et innslag om statsminister Jens Stoltenberg som "debuterte på hagefesten" og "hilste på kultureliten" i forbindelse med utgivelsen av boken Samtaler (som han har skrevet i samarbeid med sin far, Thorvald, og som beleilig nok ble lansert på en pressekonferanse tidligere samme dag).

Det ironiske med dette er at det til de grader bekrefter det dystre bildet Thure Erik Lund skriver frem i sine kulturkritiske skrifter. "Det er gærningene som snakker," tenkte jeg med Lunds ord fra essayet "Nordmenn og gærninger" fra Om de nye norske byene og andre essays (2006), da jeg satt der i sofaen og stirret på den smilende statsministeren.

Det er gærningene som snakker. Det er gærningene som er sjefene nå. Vi ser dem som programledere i TV, i motorprogrammer, i barne-TV, som komikere. Vi ser dem som politikere i FrP og SV. Advokater og politifolk, journalister og artister, flertallet av dem er gærninger, de speeder seg opp, og tenker ikke på annet enn penger og makt. (s. 98)

Og videre:

Raskt ser en at alle disse gærningene har blitt uunnværlige, det er snart millioner av dem, disse notoriske gærningene, som i tretti år har servert søppel som ånd, jaska seg til, hvor det nå er så gjengs med søppel overalt at folk har forlengst gitt opp å protestere, av to grunner. For det første fordi det er så mye av det, og for det andre fordi de fora som folk skulle protestere mot denne uhyrlige forsøplingen av vårt land og våre meninger og våre sinn sjøl er så fylt av humbug og vås, slik at det i dobbel forstand overhodet ikke nytter å si noe som helst, prøve å advare om at disse gærningene tar helt over, for det er gærningenes egne definisjoner av hva som er bra eller dårlig, og hva som er viktig og hva som er uviktig, som nå gjelder, for nå er det jo ikke andre enn disse helvetes gærningene vi hører på, det er de som har penga. (s. 103)

Det er noe ekstremt befriende, eller eventuelt lammende, med Thure Erik Lunds steile holdning, og den gjennomgående insisteringen på det sære og det komplekse som man finner i forfatterskapet. Når det man sier allikevel ikke blir hørt, når man ikke er blant dem som roper høyt nok, entydig nok, når man er blant dem som trenger å tenke, mumle, rote seg bort i digresjoner, bruke tid på å ta ting inn, fordøye, for å kunne formulere noe forsøksvis følsomt og fornuftig – da kan det være svært nærliggende å tenke at det kanskje er best å holde kjeft, bure seg inne, eventuelt søke selskap hos noen likesinnede. Trekke seg tilbake, melde seg ut, stenge støyen og mediestresset ute, søke tilflukt i en subkulturell sfære av et eller annet slag.

*

Det nordiske tidsskriftet Kritiker har lenge hatt gående en enquete med spørsmålet "Hva er kritikk?", og kritiker 24, Pablo Llambías, som vel strengt tatt er mer forfatter enn kritiker, ga følgende ganske presise men svartsynte beskrivelse av kritikerens situasjon i dagens offentlighet:

Kritik er en intellektuel disciplin, der forudsætter tilstedeværelsen af en borgerlig offentlighed, som den kan legitimere sig ved, hente sin reference fra og henvende sig til. Eftersom den borgerlige offentlighed er under pres fra forskellige instanser, der ønsker at omforme den til forbrugerkultur, er kritikken i fare for at blive marginaliseret til subkultur. Enhver kritiker er nu kommet i den situation, at hun først må legitimere sit ærinde, og først derefter redegøre for sit synspunkt. Kræfterne bruges i stigende grad på kampen om legitimering frem for indholdet af sagen. I virkeligheden er slaget derved allerede tabt. Forbrugerkulturens advokater har haft held med at føre kampen ind på kritikkens egen banehalvdel, således at kritikken bare er ét produkt ud af mange andre.

Graden av behov for en slik legitimering oppleves vel å merke som varierende, avhengig av en rekke ulike parametre. Behovet blir for det første økende desto flere mennesker det aktuelle mediet henvender seg til (og forsvinner nesten i de spesialiserte, fagspesifikke mediene – eller, om man vil, innenfor de marginaliserte subkulturene). Med språklig kompleksitet, lengde og manglende nyhetsverdi øker legitimeringsbehovet også. Og ikke minst øker det dramatisk dersom man som kritiker arbeider med et kulturuttrykk som regnes som "smalt".

Et eksempel: Våren 2007 ble jeg invitert til litteraturprogrammet Boktilsynet på kulturradiokanalen Nrk P2 for å snakke om noen av det årets nye diktutgivelser; bøker av Torild Wardenær, Torgeir Schjerven og Thomas Marco Blatt, med begrunnelsen at det var lenge siden de hadde hatt omtale av poesi i programmet. Så lenge siden, tydeligvis, at de syntes de måtte introdusere genren – det ville visst bli for brutalt for lytterne å bli kastet rett ut i en presentasjon av den ferskeste samtidspoesien, så først fikk man høre en intro med klipp fra arkivet; stemmene til kjente og såkalt "folkekjære" diktere, for det meste avdøde moderne klassikere; Arnulf Øverland, Inger Hagerup, Rolf Jakobsen… Programmet var åpenbart ikke beregnet på folk som har et noenlunde aktivt forhold til samtidspoesi. Det virket snarere beregnet på folk som man tar for gitt at ikke er interesserte, men som man tenker at man muligens kan holde fra å skifte kanal mens man snakker om det, dersom man blidgjør dem med noe gammelt og velkjent?

De store mediene virker generelt ridd av en forståelse av "bredde" som forholder seg til et slags minste felles multiplum, hvor man for enhver pris må unngå å si noe om noe som utelukker noen – "alle" skal kunne forstå alt. Men så blir jo egentlig ingenting ordentlig interessant? Det er så jeg får lyst til å sitere den godeste Morrissey: "Everything in life shouldn't be reduced, if there is one thing I can't stand it's the lowest denominator, why not just assume everyone's extremely intelligent? How the world would change then…"

*

Den kulturkampen man har sett i Danmark på 00-tallet, og som Rune Lykkeberg gir en svært interessant analyse av i boken Kampen om sandhederne (2008), har i det siste fått et slags motstykke her i landet, med den vesentlige forskjellen at debatten hittil i relativt liten grad har fått noen realpolitiske konsekvenser. Særlig i forbindelse med valgkampen i forkant av det stortingsvalget vi har vært gjennom nå i høst, har det i tiltakende grad blitt satt spørsmålstegn ved støtteordningene til (og implisitt legitimiteten til) den "smale" samtidskunsten. Politisk sett kommer presset særlig fra ytterste høyre: Fremskrittspartiet (som etter valget er landets nest største parti, men som heldigvis ikke kom i regjering) kjører temmelig aggressivt mot det de oppfatter som "elitistisk" kunst, og ønsker å fjerne støtteordninger ut fra en enkel kapitalistisk markedstankegang. Mindre kulturfiendtlige krefter på høyresiden, som miljøet omkring tenketanken Civita og det kulturkonservative tidsskriftet Minerva, er noe mer moderate, men likevel klart skeptiske til dagens støtteordinger, og tar også til orde for en større grad av markedstilpasning. Samfunnsredaktøren i Minerva, Nils August Andresen, skrev følgende i en kronikk i Aftenposten 16. oktober i år, under tittelen "Kunst trenger et marked" og med ingressen "Aldri har så mange begavede lyrikere, komponister og billedkunstnere laget så mye kunst som berører så få mennesker":

Kunst som ikke møter enkeltmennesker i et marked, risikerer å utvikle estetiske normer som er så forskjellige fra normene hos lesere, lyttere og tilskuere at kunsten mister evnen til å berøre.

(…)

Med statens vekst er publikums betalingsvillighet blitt bare perifert relevant for visse typer kunstnere. Det gjelder i grove trekk lyrikere, samtidskomponister, og det man litt forenklet kan kalle kuratorkunsten. Normene for god kunst har derfor her kunnet utvikle seg separat, til et punkt hvor kunstens naturlige publikum i liten grad er interessert.

Nå har vel de nevnte "normene for god kunst" som har utviklet seg snarere med internasjonale kunstneriske strømninger og kunstnerisk risikovilje enn med norske statlige støtteordninger å gjøre. Uansett er situasjonen riktignok spesiell i de nordiske velferdssamfunnene, hvor man har relativt gode statlige støtteordninger til kunstnere. Og ettersom kunstnerne lever av skattebetalernes penger, argumenteres det stadig oftere for at skattebetalerne kan kreve "valuta for pengene", at kunstnerne må forholde seg til andre faktorer enn de kunstneriske i sitt arbeid, at de må forsøke å kommunisere med så mange som mulig, tekkes publikum, tekkes markedet – som de jo nettopp har fått støtte for å kunne arbeide uavhengig av.

*

Det er grenser for hvor lenge man orker, tar jeg meg selv i å tenke. Grenser for hva man orker å engasjere seg i. Men det er gode grunner til å se det økende legitimeringsbehovet som et tegn på at kritikken og kritikerne er viktigere enn noensinne, i den forstand at kritikerne jo utgjør et faglig kompetent mottakerapparat som kan insistere på å fortsette med å snakke om kunst utfra en forståelse av hva som er kunstnerisk (estetisk, eksistensielt, politisk osv.) interessant, snarere enn ut fra hva publikum "vil ha" eller hva de vil eller kan betale for av egen lomme.

Selv om det finnes unntak, kan det se ut til at det er en tendens til at kritikken i økende grad blir å finne i nisjeaviser, tidsskrifter og fagspesifikke publikasjoner. En uformell undersøkelse blant Norsk kritikerlags medlemmer nylig viste at en rekke aviser nå, som en konsekvens av kriserammet økonomi, kutter ned på anmeldelser. Kritikere i alle genrer er utsatt for nedskjæringer, og opplever å få færre oppdrag enn før. Samtidig finnes det en mengde tidsskrifter og nettsteder som publiserer kritikk, som Vagant, Vinduet, Bøygen, Prosa, Barnebokkritikk.no, Kunstkritikk.no, Billedkunst, Kunstforum, Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, Scenekunst.no, for å nevne noen. Og blant nisjeavisene har særlig Klassekampen og Morgenbladet opplevd en økning i opplagstallene i forbindelse med sine solide satsninger på kritikk og annet kulturstoff.

Hovedproblemet med en utvikling i retning av "subkulturer" er jo at kritikken (og den kunsten som kritikken formidler) i økende grad bare når dem som i utgangspunktet er interessert. Det er, når det kommer til stykket, et demokratisk problem. Folk frarøves til en viss grad muligheten for å bli overrasket, muligheten til å oppdage noe som de ikke visste at de ville ha før de så det. Et annet problem er at de fleste tidsskriftene og nisjeavisene er ikke-kommersielle, mer eller mindre ideelle foretak som i enda mindre grad enn de større mediene har økonomi til å lønne kritikerne på et nivå tilsvarende det arbeidet de nedlegger.

Og det er jo faktisk slik, at dersom man vil ha en noenlunde oppegående kritikk, så er det noen som må betale for det. Også kritikere trenger mat og klær på kroppen, tak over hodet. Norsk kritikerlag har lenge arbeidet for at kritikere skal kunne få arbeidsstipend på linje med andre kunstnergrupper, og i 2007 ga dette arbeidet for første gang resultater, da det ble opprettet et ettårig statlig arbeidsstipend for kritikere. I 2008 var jeg så heldig å være den kritikeren som mottok dette stipendet, og til tross for at jeg på det tidspunktet hadde arbeidet som fast frilans anmelder i Aftenposten i fem-seks år, var det første gang jeg har kunnet leve av å være kritiker. I neste års kulturbudsjett ligger det 20 nye arbeidsstipend som skal fordeles på de ulike kunstnergruppene – om noen av disse tilfaller kritikere gjenstår å se, men det er jo lov å håpe. Ett stipend er bedre enn ingen stipend, men det dekker langt fra behovet, særlig ikke når det skal deles på kritikere innenfor alle genrer; litteratur, kunst, teater, musikk, dans, film.

Publisert i svensk oversettelse i 00TAL #30/31 2009, under tittelen "Marknaden is the new black", og med følgende redaksjonelle ingress: "Ingen i Norge skriver om författare som inte syns. Och om du inte syns så finns du inte."

Kritikerstanden og sakprosakritikken

2009-03-15T14:29:00.000-07:00

Aftenposten Morgen

- 23.02.2009

- Side: 9

- Del: 2

Kommentar

MARIANN ENGE
Leder av arbeidsutvalget til litteraturseksjonen i Norsk kritikerlag

Det er ikke vanskelig å være enig med Knut Olav Åmås i Aftenposten 24. januar i at sakprosakritikken må vurdere prosaen, ikke bare diskutere saksinnhold. Det burde være en selvfølge at kritikken vurderer bøkenes formelle grep og retorikk, ettersom det som sies aldri er uavhengig av måten det sies på. Et slikt krav til sakprosakritikken burde være like lite kontroversielt som kravet om at en romananmeldelse skal være noe mer enn et simpelt handlingsreferat.

Imidlertid er det visst enighet om at sakprosakritikken er for dårlig. Men hvem er de egentlig, disse dårlige sakprosakritikerne? Hvilke redaksjoner trykker de dårlige anmeldelsene? Norsk sakprosakritikk er neppe noen ensartet grøt av tekst, men snarere en blanding av godt og dårlig, skrevet fra en rekke ulike ståsteder, med en rekke ulike forutsetninger.

Når det er sagt, er Norsk kritikerlag gjerne med på å utvikle en kritikerstand som er på høyde med de utfordringene Jørgen Lorentzen og Trond Andreassen fra NFF skisserer i sitt innlegg 8. februar. Selv om vi ikke i stor grad har hatt spesielt fokus på sakprosakritikk, er faglig utvikling noe Norsk kritikerlag arbeider aktivt med, blant annet ved å arrangere seminarer, kritikersalonger og kurs.

Ivo de Figueiredo foreslår i sitt innlegg 12. februar at ”kulturredaksjonene sender sine anmeldere på et obligatorisk kurs en gang i året i regi av kritikerlaget/NFF”. Norsk kritikerlag bidrar gjerne med kompetanse, men om det skal være obligatorisk for skribentene, bør det vel være i regi av redaksjonene selv? Norsk kritikerlag må som interesseorganisasjon kunne prioritere satsningsområder uavhengig av avisredaksjonene.

Norsk kritikerlag kan for øvrig ikke stille seg bak måten de Figueiredo driver lønnskamp på. Vi er naturligvis enige i at det skal være mulig for fremtredende kritikere å leve av sin kritikervirksomhet, men at det skal gå på bekostning av ”de unge” som så ”kan finne seg i å jobbe hardere for mindre” anser vi som en håpløst usolidarisk innstilling. Det vesentlige er at hele feltet trenger et løft. Dagens honorarer for en anmeldelse i dagspressen ligger gjerne helt nede i 1500-2000 kroner (noen få aviser gir 3000-4000), mens Frilansjournalistenes veiledende sats for kritikker av ”standard” størrelse er 5755 kroner. At kritikerne er underbetalte er ingen unnskyldning for å skrive dårlig, men det er noe av forklaringen på at mange gode skribenter forsvinner ut av yrket etter ganske kort tid.

©Aftenposten

Hybridminiatyrer

2009-01-04T14:49:00.000-08:00

Morten Øen: Som vanlig begynner det i hvitt / Hildegunn Dale: Fjell-Øygarden / Caroline Bergvall: Plessjør, H Press Miniatyrer

Øen, Dale og Bergvall bruker miniatyrformatet til å utforske forholdet mellom tekst og bilde.

I 2003 lanserte mikroforlaget Biblioteket Gasspedal sine første små heftede bøker, for å utfordre det de kalte ”form- og formatformateringen i norsk litteratur”, og med det innledet de den oppblomstringen av seriøs, uavhengig forlagsvirksomhet vi har sett de senere årene. Ved siden av Gasspedal er H Press blant de småforlagene som har markert seg sterkest og hatt størst betydning for denne utviklingen.

H Press har siden oppstarten i 2004 invitert etablerte forfattere til å bidra innenfor forskjellige formater og rammer, og i fjor lanserte de konseptet H Press Miniatyrer, som er en serie bestående av kvadratiske, heftede bøker designet av Judith Nærland. De tre første bidragene kom fra Rune Christiansen, Silje Vethal og Tomas Espedal, og nå foreligger tre nye bøker, signert Morten Øen, Hildegunn Dale og Caroline Bergvall.

Øen. Morten Øen har tidligere gitt ut hele ti diktsamlinger og to romaner, og var dessuten en av ni bidragsytere i H Press-utgivelsen Serie A (2005). Øen er også fotograf, og i Som vanlig begynner det i hvitt er tekst og fotografi integrert på en slik måte at det ene ikke kan sies å være viktigere enn det andre, selv om teksten er overordet i den forstand at de er selvreflekterende. Boken har noe scrapbook-aktig over seg; den fremstår som en oppsamling av forskjellig materiale av betydning for det skrivende jeget. Bakerst i boken er det en slags innholdsfortegnelse som er leseverdig i seg selv: ”… Hud, fotografert. / Tau jeg selv har kokt og impregnert, fotografert. / Ark fra denne blokken, alt jeg har samlet opp fra gulvet fordi du ikke lenger er her, noe / fotografert, og alt fotografert igjen...”. Øen bruker også tekst visuelt: her er tekst som utklipp, håndskrift, tatovering, her er ”Tekst, dobbelteksponert slik at du ikke kommer til å lese den”, og over bokens midtside løper en eneste setning i store typer: ”for første gang er det framtiden som redder meg”.

Dale. Hildegunn Dale, som tidligere har gitt ut tre diktsamlinger, kombinerer også tekst og fotografier i Fjell-Øygarden, men de opptrer mer adskilt fra hverandre enn hos Øen. Bildene, som er snapshots i svart-hvitt og presenteres ett og ett på hver sin side, tilfører boken en realismeeffekt med en tydelig forankring i utkant-Norge, men gir samtidig et inntrykk av bevegelse, oppbrudd. Helt innledningsvis finnes et bilde av en kvinne (Dale selv?) med vind i håret og med bortvendt, løftet blikk, som fungerer illustrerende i forhold det første diktet, hvor det står: ”Eg les at ei vidvinkellinse fanger opp eit vidare perspektiv enn vi ser / med auga, utan å snu hovudet, ein kvit bygning bøygd inn mot sidene…”. I diktene, som fremstår som spredte notater, gjerne daterte, kombineres en opptatthet av landskap, fysiske omgivelser, hverdagslige observasjoner og refleksjoner omkring betingelsene for skriving og annet kunstnerisk arbeid: ”David Lynch … seier / eg trur ein kunstnar arbeider best når livet er bra og ting er i orden, / rundt han.”

Bergvall. Fransk-norske Caroline Bergvall, som bor og arbeider i London, er en poet som har gjort seg bemerket internasjonalt med sin utforsking av ulike kunstformer. Hun har gitt ut bøker, arbeidet med performance, installasjoner, video og lyd, og hun har særlig vært opptatt av spørsmål knyttet til språkbeherskelse og aksent, kjønn, seksualitet og kulturell tilhørighet. I Plessjør utviskes grensen mellom bildekunst og poesi i det som fremstår som en form for visuelle dikt, laget med blekk i ulike farger. Her er ”21 love poems”, som består av 21 bolker med striper, en slags verselinjer hvor blekket er dratt ut i stumme streker, ”100 taer”, som består av tåavtrykk i mørk turkisblått blekk fordelt i fem rutenett, ”hopenlyst”, som består av seks grupper med litt utflytende ringer av blekk, som merker etter vinglass på en duk, og her er et par tekster i nesten uleselig håndskrift. Til slutt kommer en tett maskinskrevet side på en blanding av engelsk og norsk, datert ”London, 28 June 2008”, hvor Bergvalls egen bruk av blekk kobles opp mot en politisk virkelighet hvor det å sette merke, å bli merket, å merke seg selv er avgjørende; en historie fra Zimbabwe hvor stemmegiverne i en udemokratisk valgprosess ble merket med rødt blekk, og enkelte merket seg selv for å slippe å stemme: ”…paradoxically saving a last vestige of pride by self-inflicting the dehumanising mark…”.

I fall det ikke sier seg selv: de tre nye H Press Miniatyrer er utgivelser av den typen som gjør det meningsfylt å være kritiker og bokfetisjist.

MARIANN ENGE

Publisert i Aftenposten søndag 28. desember 2008 under tittelen "Stort i småformat".

Utmerker seg ikke

2008-12-02T01:29:00.000-08:00

Aftenposten Morgen
- 30.11.2008
- Side: 19
- Seksjon: Kultur
- Del: 2

Forfatter: ENGE MARIANN
Emne: Bokanmeldelser

Trine Ness: Hvis jeg kunne hete noe annet, sa jeg til Marianne, Gyldendal

Lettlest og tilgjengelig, men ikke helt overbevisende.

Hvis jeg kunne hete noe annet, sa jeg til Marianne kan ikke akkurat sies å være noen typisk boktittel; en løsrevet setning som virker som en liten bit av en lengre samtale, av den typen brokker man kan overhøre når man passerer noen på gaten. Imidlertid virker den mindre tilfeldig etter at man har lest boken, for identitetsproblematikk knyttet til personnavn er et gjennomgangstema i denne debutdiktsamlingen.

Navn. Både før og etter de tre avdelingene med dikt av varierende lengde som samlingen består av står en prosatekst, og jeg synes faktisk de to prosatekstene er blant de beste i boken, fordi det finnes et sterkere driv i dem. I den innledende prosateksten presenteres identitetsproblematikken slik: «Jeg sier: Jeg heter Helena. Men det er ikke sant. Jeg heter Anna. Jeg sier: Jeg heter Helena. Jeg kommer fra Fredrikstad. Jeg er fotograf. Jeg er gartner. Det er ikke sant. Jeg heter Marianne . . . Jeg er født i sekstitre og heter Anna. Jeg skriver det ned fordi det er sant.»

Identitet. Når jeg leser dette assosierer jeg til Eldrid Lundens Mammy, Blue fra 1977 og den lille setningen som går igjen der, selvpresentasjonen «Eg er Anna». Men hos Ness er det snakk om en mer blafrende identitet, navnet er ikke noe å holde seg fast i slik det kan gi inntrykk av å være hos Lunden, det illustrerer snarere det utskiftbare, vilkårlige ved identitetsdannelsen. Som det står i diktet «Koordinasjon», som den lange boktittelen er hentet fra: «Hvis jeg kunne hete noe annet, / sa jeg til Marianne, ville jeg se / verden på en annen måte.» Selv om Ness er inne på noen interessante spor, synes jeg imidlertid ikke denne identitetstematikken utvikles godt nok til at det blir noe annet enn løse påstander.

Ordinært. For øvrig handler det særlig om oppvekst og litt om voksenliv, kjærlighet og skriving. Diktene er preget av et dels fortellende og direkte, dels «småsurrealistisk» språk, som her: «Vi skal inn / til trilobittene som kryper / ut av steinene. Og knoklene skal springe / gjennom gatene med hver sin klode i armene.»

Denne debuten utmerker seg ikke spesielt hverken språklig eller innholdsmessig. Det er en samling streite, enkle, lettleste og nokså ordinære dikt, som riktignok glimter til innimellom med noen spreke setninger og bilder.

MARIANN ENGE

©Aftenposten

Anbefalinger 2008

2008-11-26T06:46:00.000-08:00

Paal-Helge Haugen:
Kvartett 2008
Cappelen Damm, dikt
Elleve år etter forrige bokutgivelse er Paal-Helge Haugen endelig tilbake som poet, med fire av årets fineste diktsamlinger utgitt samlet i en antistatisk, sølvskimrende pose; en begivenhet og en gave til leserne, et verk som kan tiltrekke seg mange ulike adjektiver (gripende, formbevisst, flerstemt osv.), men ”statisk” er passende nok ikke blant dem.

Øyvind Rimbereid:
Herbarium
Gyldendal, dikt
Med sin fornyelse av den tradisjonelle blomsterlyrikken har Øyvind Rimbereid føyd nok en vesentlig bok til forfatterskapet sitt. Mest oppsiktsvekkende, og i seg selv grunn god nok til å lese ”Herbarium” er langdiktet ”Tulipan. Mani”; i disse finanskrisetider en mildest talt hyperaktuell poetisk kommentar til moderne markedsøkonomi og aksjespekulasjon.

Sarah Kane:
Psykose 4.48
Gjendiktet av Jon Fosse,
Samlaget, skuespill
Jeg er ikke blant dem som ser mye teater, og har ikke sett dette stykket oppført, men Sarah Kanes skuespill er en tekst som fungerer svært godt i bokform; helt uavhengig av genre er det utvilsomt blant de sterkeste og kunstnerisk sett mest overbevisende tekstene om psykisk og eksistensiell smerte jeg noensinne har lest.

MARIANN ENGE

Rituell fornyelse

2008-11-17T13:54:00.000-08:00

(deskens tittel: "Blant årets aller beste")

Aftenposten Morgen
- 16.11.2008
- Side: 16
- Seksjon: Kultur
- Del: 2

Forfatter: ENGE MARIANN
Emne: Bokanmeldelser

Cecilie Løveid: Nye ritualer, Kolon

Konsensus er kanskje kjedelig, men ja, dette er en av årets beste bøker.

Siden Brageprisen deles ut før utgangen av året, hender det at bøker blir innstilt til prisen allerede før de er utgitt, slik det nå var tilfellet med Cecilie Løveids Nye ritualer, én av fire nominerte i kategorien «Åpen klasse», som i år er viet lyrikken.

Slik jeg ser det er det flere enn fire diktutgivelser som befinner seg i det øvre sjiktet i år, og juryens valg kan av den grunn diskuteres, men etter å ha lest Nye ritualer ser jeg ingen grunn til å protestere - jeg synes det er en sterk og interessant bok og en fin videreføring av et vesentlig forfatterskap.

Spontant. Boken består av fire avdelinger, kalt henholdsvis «Nye fødselsritualer», «Nye vennskapsritualer», «Nye kjærlighetsritualer» og «Nye avskjedsritualer». Fødsel, vennskap, kjærlighet og avskjed - det er vel de erfaringskategoriene som genererer flest slike antologier med dikt som skal passe til spesielle (rituelle) anledninger. Men det er ikke akkurat konvensjonelle bruksdikt Løveid skriver, så Nye ritualer er ikke uten videre å anbefale som alternativ i slike sammenhenger, selv om tekstene hennes kan være både vakre og enkle, humoristiske og gripende.

Ritualer er jo vanligvis forbundet med repetisjon av velbrukte symboler, former og formler, men hos Løveid handler det som tittelen tilsier snarere om behovet for nye, spontane, utopiske (skrive) handlinger: «Vi bærer opp / alt som skal brukes / til det spontane alteret // Vi bærer utkast / til en ny himmel / og en ny jord».

Som tidligere i Løveids forfatterskap, som går helt tilbake til 1972 og består både av dikt, skuespill, romaner og noen ekstremt fine barnebøker, skrives det med stor variasjon, både formelt og innholdsmessig. Her veksles det gjennomgående mellom fortellende prosadikt og tekster med ordinært diktoppsett.

Løveids dikt er preget av konkrete bilder, språklig musikalitet og ikke minst sterke episke trekk. Det er imidlertid ikke en sammenhengende episk linje som trer frem, men snarere en rekke enkeltstående, sidestilte fortellinger, historier fra ulike steder og tider.

Riktignok holdes samlingen til en viss grad sammen av en jeg-instans, men diktjeget er bare én av mange identiteter som vies oppmerksomhet i boken. Blant menneskene som skildres er også de avdøde forfatterne Georg Johannesen og Marie Takvam, som har fått hvert sitt kjærlighetsfulle og minneverdige minnedikt.

MARIANN ENGE

©Aftenposten

Fint, men forutsigbart

2008-11-09T11:21:00.000-08:00

Aftenposten Morgen
- 09.11.2008
- Side: 16
- Seksjon: Kultur
- Del: 2

Forfatter: ENGE MARIANN
Emne: Bokanmeldelser

Eva Jensen: Mens lyset endrar flatene, Samlaget
Irene Larsen: Framtida er ein stad til høgre for tavlekanten, Aschehoug

To vidt forskjellige diktsamlinger som likevel har noen ting til felles.

Eva Jensens Mens lyset endrar flatene og Irene Larsens Framtida er ein stad til høgre for tavlekanten er to utgivelser som egentlig har lite til felles. Allerede før jeg begynte å lese, fantes det en forskjell der, for mens dette bare er Irene Larsens andre bok etter debuten med diktsamlingen Anemonepust i 2005, er Eva Jensen et kjent navn for mange. Hun debuterte i 1984 med Dikt og tekstar, og senere har hun utgitt både dikt, romaner, essays og barnebøker. I år er hun aktuell med to bøker: Om drittsekkar på tre måtar, en novellesamling for ungdom, og diktsamlingen Mens lyset endrar flatene, som er hennes første voksenbok på fem år.

Mer vesentlig er naturligvis forskjellene i skrivemåte. I sin nye bok skriver Eva Jensen relativt korte, språklig konsentrerte tekster som gir inntrykk av å søke mot en stillhet, mens Irene Larsens dikt er lengre, virker mer lekne og overskuddspregede, mer utadvendte.

Ensomhet. Et underliggende tema i Jensens bok er ensomhet og isolasjon. Bortsett fra i noen småabsurde dikt om et besøk hos en venn, er det ikke mennesker, men naturen, landskapet diktjeget (som noen steder erstattes av et «du») står i relasjon til. Det er ikke et hvilket som helst landskap det handler om, men mer og mindre konkrete steder i Nord-Norge, som her: «Inn i kvitt, inn i kvit sol / med Kirkenes i baugen. / Omgitt av frostrøyk, låge berg. / Du som ser dette, / er ingenting, det er / godt.» Som tittelen antyder spiller skildringer av lys en viktig rolle i boken, lysets skiftninger, mot landskapets fasthet, tålmodighet.

Kollektiv erfaring. Larsen trekker inn mer av det meste, kombinerer bilder fra ulike tider og steder, og skildrer en verden som virker noe tettere befolket. Mens Jensens styrke ligger i den poetiske ladningen, en opplevelse av et tilbakeholdt emosjonelt trykk, er Larsens styrke snarere den sprelske, til dels humoristiske stilen, som her, i beskrivelsen av en av menneskeartens forgjengere: «Australopitheus . . . Han som går bakarst med armane dinglande ned mot bakken utan / anna å feste blikket på enn den minst like krumbøygde / forgjengaren framfor. Eitt-to. Eitt-to, framåt marsj med rygg som / ein gausskurve og hovud som eit columbiegg.» Larsen virker mer opptatt av kollektive erfaringer, særlig når hun skriver frem bilder fra et oppvekstsmiljø, men også her er ensomhetsfølelse en slags understrøm som noen ganger kommer opp til overflaten i utsagn av typen «Tanken si einsemd som veltar innover land».

Dette er velskrevne, velkomponerte, stilsikre, til dels gripende diktsamlinger, men paradoksalt nok er det kanskje nettopp det jeg opplever som problemet med dem, denne poetiske gjenkjenneligheten; det er «fint», men det gir ikke noe mer eller annet enn man kan forvente av en diktsamling.

MARIANN ENGE
©Aftenposten

Det hånden skriver

2008-10-26T13:56:00.000-07:00

Aftenposten Morgen
- 26.10.2008
- Side: 15
- Seksjon: Kultur
- Del: 2
Forfatter: ENGE MARIANN
Emne: Bokanmeldelser

Tone Hødnebø: Nedtegnelser, Kolon

Endelig ny bok fra Tone Hødnebø!

Det er alltid en begivenhet når det kommer en ny diktsamling fra Tone Hødnebø; ikke bare på grunn av den betydning hun har innenfor norsk poesi, men også fordi det gjerne går noen år mellom hver gang. Nå er det seks år siden Stormstigen, og selv om vi i mellomtiden har kunnet lese hennes fine bidrag til H Press Imperativ, Skamfulle Pompeii (2004), så er årets Nedtegnelser en etterlengtet utgivelse for mange.

Nærhet. I en viss forstand har jeg et veldig nært forhold til Tone Hødnebøs diktning. Debuten Larm (1989) gjorde sterkt inntrykk på den tenåringen jeg var da jeg leste den, såpass sterkt at jeg nesten 20 år etter husker hvordan det var, og siden har jeg i likhet med mange andre fulgt forfatterskapet, om ikke alltid like tett.

Men opplevelsen av nærhet kommer gjerne glimtvis, og ikke alltid like umiddelbart. Hødnebø skriver i en viss forstand enkelt og direkte, som i dette kjærlighetsdiktet fra den nye boken: «Å ELSKE ÉN er å elske alle / i en brøkdel av et sekund / og uten å vike en tomme / lever samvittigheten sitt eget liv / så lenge lysten varer. . .» Allikevel er ikke diktene hennes av de mest lettfordøyelige, de krever gjerne ro og konsentrasjon og gjentatte lesninger, særlig for å kunne få et grep om den helheten boken utgjør.

Ettersom det ikke finnes noen nummerering eller overskrifter, virker ikke Nedtegnelser umiddelbart så strengt komponert som den faktisk er. Men når jeg studerer boken nærmere og gir meg til å telle, finner jeg at den består av syv avdelinger som alle består av et slags «introdikt» etterfulgt av syv andre dikt. Før disse 56 diktene kommer en epigraf, et sitat av den skotske poeten Veronica Forrest-Thomson, som siden dukker opp igjen i et avsluttende «fotnotedikt». «Hånden skriver ikke fordi jeg vil / men fordi jeg vil det hånden skriver», siterer Hødnebø, og det er en setning som får tittelen Nedtegnelser til å fremstå som mindre tilfeldig enn den umiddelbart kan virke.

Vilje. Hva er det så den som skriver vil? Hva er det hånden skriver? I en viss forstand besvares det spørsmålet i ett av diktene i boken: «Jeg skriver for å forbinde diktets / og leserens øyeblikk; det som ikke er / og det som allerede finnes // Jeg skriver for å motsi meg selv. . . Jeg skriver for å finne det punktet / som skal romme alle punkter / løgn, min fortvilelse i et lykkelig øyeblikk».

Hødnebø videreutvikler ellers stil og tematikk fra tidligere bøker. Hun skriver om kjærlighet, om forholdet mellom individer, mellom individ og fellesskap, om samfunnssystemer og krig, om mulighetene for samfunnsendringer, og ikke minst om det språket vi tenker på og snakker om disse tingene med; om forholdet mellom kollektivt og personlig språk, mellom det konvensjonelt gitte og muligheten for å formulere noe annet, selvstendig.

Kritikk. Diktene kan karakteriseres som sivilisasjonskritiske, men de er det i en tone som virker fortrolig, henvendt til og fra et personlig sted. Kanskje kan man si at diktene virker mer eksistensielle enn egentlig politiske; det handler om det å være menneske, underlagt visse betingelser, strukturer, systemer, språk.

Finlandssvenske Gunnar Björling karakteriserte en gang poesien som «ett rop till den som hör». Og for den som hører etter, er det svært mye å hente i Tone Hødnebøs dikt. Men som hun skriver et sted i Nedtegnelser: «Jeg leser Lenins ord: / Ingen er så døvhørte / som dem som ikke vil høre».

MARIANN ENGE

©Aftenposten

– Tulipanen sprengt!

2008-10-19T10:22:00.000-07:00

Aftenposten Morgen
- 19.10.2008
- Side: 15
- Seksjon: Kultur
- Del: 2
Forfatter: ENGE MARIANN
Emne: Bokanmeldelser

Øyvind Rimbereid: Herbarium, Gyldendal

Rimbereids fornyelse av blomsterlyrikken er hyperaktuell og kunnskapsrik samfunnskritikk.

Mange forfattere som debuterer som poeter, går senere over til å skrive prosa. Øyvind Rimbereid derimot, begynte som prosaist, med to novellesamlinger og en roman, og gikk siden over til å skrive dikt. Man skulle kanskje tro at en slik vending ville innebære mindre oppmerksomhet, men med diktene har han snarere etablert seg som en av de fremste forfatterne i sin generasjon og har fått mye oppmerksomhet og mange lesere, ikke minst med science-fiction-diktsamlingen Solaris korrigert (2004), som både fikk Kritikerprisen og en plass i Norsk litterær kanon (2008).

Solaris korrigert vakte spesiell oppsikt med sitt konstruerte fremtidsspråk, en blanding av stavangerdialekt, engelsk, skotsk, norrønt og andre språkformer. Den andre halvparten av boken er i likhet med de to foregående diktsamlingene Seine topografiar (2000) og Trådreiser (2001) skrevet på stavangerdialekt.

Blomsterdikt. Rimbereids nye bok er til dels en klar videreføring av den formen for episk diktning som vi finner i tidligere utgivelser, men nå er det ikke språknormer som overskrides. Herbarium er snarere en fornyelse av den tradisjonelle blomsterlyrikken. Alle de 22 diktene i boken tar utgangspunkt i blomster, både ville og kultiverte, og nærmer seg blomstermotivet på en rekke forskjellige måter. Her er alt fra en liten haikulignende sak til lange fortellende dikt, her er dikt på rim og et prosastykke «diktet over en episode i Absalon Pederssøns dagbok 1552-1572». Blomstene plasseres gjerne i en kontekst; i konkrete, spesifikke situasjoner, både historiske og nåtidige, personlige og storpolitiske. Her er dikt om Holocaust, om det palestinske folkets situasjon, om dronningens visitt i forfatterens hjemtrakter og om det å besøke et familiemedlems grav, for å nevne noe.

Økonomi. Mest oppsiktsvekkende, og i seg selv grunn god nok til å lese Herbarium, er langdiktet «Tulipan. Mani». Nå som vi er inne i det som sies å være den verste finanskrisen siden 1930-tallet, er dette diktet en mildest talt hyperaktuell poetisk kommentar til moderne markedsøkonomi og aksjespekulasjon. Med utgangspunkt i den nederlandske «tulipanmanien» på 1600-tallet, tar Rimbereid for seg en rekke økonomiske bobler og krakk gjennom tidene og frem til i dag. Teksten er historieskrivning og samfunnskritikk formulert som en mellomting mellom poesi og essayistikk; et langt, kunnskapsrikt dikt, som på kjent rimbereidsk vis bukter seg over sidene.

Alkymi. Den grådige, spekulative aksjeøkonomien beskrives som en slags alkymistisk virksomhet, et forsøk på å produsere gull uten substans: «. . . så lett det var å trykke opp / dette gullet uten kropp, trykke og trykke / langt forbi en gullbarres / verdi». Rimbereid fokuserer spesielt på det forholdet en slik økonomi har til fremtiden, et forhold bygget på «. . . dette vesle, kjærlige ordet kreditere: «å tro» . . .» Forståelsen av nåtiden styres av en utopisk fremtidstro: «. . . hvordan kunne holde fast / i dette som steg og steg / om det ikke var for dette magiske/«future»?»

Om noen skulle ha tvilt på det, kan Øyvind Rimbereid altså skrive dikt også på bokmål. Med Herbarium har han føyd nok en vesentlig bok til forfatterskapet sitt, og om økonomien er kriserammet, så må jeg si det er ting som tyder på at ryktene om poesiens krise er noe overdrevet.

MARIANN ENGE

©Aftenposten

En brakdebuterende hordaskald

2008-10-06T12:58:00.000-07:00

Aftenposten Morgen 05.10.2008
ENGE MARIANN
Seksjon: Kultur Del: 2 Side: 19
Klasse: Kultur og underholdning
Emne: Bokanmeldelser

Erlend D. Nødtvedt: Harudes, Aschehoug

Aldri i verden om hordalendingene får ha denne boken for seg selv.

- Hvem er boka di for? blir den unge debutanten Erlend O. Nødtvedt spurt i videopresentasjonen, som ligger ute på Aftenpostens nettsider. Og han svarer, flirende: - Utelukkende for folk som bor i Hordaland.

En spøk, naturligvis, men samtidig ser jeg ikke bort fra at folk fra Hordaland vil lese langdiktet Harudes på en litt annen måte enn jeg, som bare så vidt har vært der. Jeg tror for eksempel ikke jeg er i stand til å forestille meg regnvær i «minst åtti dager i strekk». Men akkurat det blir tilsynelatende litt vel mye selv for en bergenser - i alle fall får det Nødtvedt til å utbryte: «. . . ragnarok / over regnerokkens horda spinn / nå er allting ute / og som det regner o regn o ve o ras / o ve o horde!»

Endetid. Jeget i Harudes, som titulerer seg som «jeg den fjordtunge» og «jeg den hordaskald» står frem som en slags dommedagsprofet, som proklamerer at det er «hordalands siste kveld». I fremstillingen av det katastrofetruede fylket tar Nødtvedt for seg både av norsk nasjonalromantikk, norrøn mytologi og beretningene om de germanske hordene, kalt «harudes» på latin, som slo seg ned i landsdelen og som fylkesnavnet skal være avledet fra. Selv forstaden med høyblokker og mobilmaster og TV-skjermer blir del av et mytologisk landskap, en moderne eventyrverden som står for fall: «. . . de blodårer / de trollets åre / og mastetrekk gjennom li og fylke / der mastene falle hu! hu! / når / raset skje / så mørke de skjerme . . .»

Heimstaddikt. Harudes er en sprø og oppdatert variant av norsk heimstaddiktning, men kan også leses som et slags kjærlighetsdikt. Med seg har jeget en «brud», og om verden (dvs. Hordaland) er i ferd med å rase, betyr det visst ikke nødvendigvis slutten for dem: «inn i fjellet vi skal / bo i kalde grusr / etter huset det kvite rases / og kjære min brud komme hjem». Det er likevel språket som spiller hovedrollen i Harudes - et snodig og utprøvende språk, drevet av allitterasjoner og gjentagelser, krydret med utropstegn og diverse patosfylte poetiske utbrudd, gjerne med en liten ironisk vri, som her: «o harudes! o akk! akk! o ve! o ved!» Boken er full av uvanlige, merkelige ord, enkelte nynorske og norrøne ord og setninger, «suddeli» og annen lalling, og det musikalske og visuelle ved tekstene fremstår som minst like viktig som det semantiske innholdet.

Tradisjon og samtid. Jeg tok ikke poenget med én gang da jeg leste setningen «den grigg den edv!» (hva er en grigg, hva er en edv?), men etter å ha lest fortsettelsen, «den olav hå hå! den frykt den frukt / de tveitter den geirr de spyd», gikk det opp for meg at det dreide seg om en kryptisk-humoristisk hyllest til noen store hordalendinger - Edvard Grieg, Olav H. Hauge og Geirr Tveitt. Olav H. Hauge har for øvrig delvis fått æren av å innlede Nødtvedts bok, i en bølgeformet reduksjon av diktet «Det er den draumen». Men det er ikke bare klassikere som spiller med i Harudes, det er lett å se forbindelser til en rekke vidt forskjellige norske samtidspoeter, som Øyvind Rimbereid, Yngve Pedersen og Cornelius Jakhelln. Likevel gjør Nødtvedt noe helt eget i Harudes. Kombinasjonen av et originalt og godt gjennomført konsept, formell lekenhet og et sterkt språklig driv, gjør dette til en bemerkelsesverdig utgivelse.

Endetid eller ikke - så lenge det finnes folk som kan skrive som Erlend O. Nødtvedt gjør i Harudes, er det fortsatt håp.

MARIANN ENGE

Se intervju med Erlend O. Nødtvedt på ap.no/kultur

aftenposten.tv

Bildetekst: Langdiktet Harudes av den unge debutanten Erlend O. Nødtvedt fra Hordaland er en bemerkelsesverdig utgivelse, skriver Aftenpostens anmelder. Boken er en sprø og oppdatert variant av norsk heimstaddiktning, og forfatteren har et spesielt forhold til naturen og regntunge dager i hjemfylket. FOTO: ERIK FRIIS REITAN/ASCHEHOUG

©Aftenposten

Afrikansk eksilpoesi

2008-09-28T23:53:00.000-07:00

Aftenposten Morgen 28.09.2008
ENGE MARIANN
Seksjon: Kultur Del: 2 Side: 17
Klasse: Kultur og underholdning
Emne: Bokanmeldelser

Gilles Dossou-Gouin: Å bestå
Gjendiktet av Kjell Olaf Jensen
Utgitt av Bjørnsonfestivalen/Molde kommune

Moldes fribyforfatter fra Benin med diktutvalg på norsk

I 1994 ble det på initiativ fra Salman Rushdie opprettet et internasjonalt nettverk av fristeder for forfulgte forfattere. Her i landet var Stavanger først ute med å erklære seg som «friby» i 1995, og siden har ytterligere syv byer kommet til: Kristiansand, Oslo, Trondheim, Tromsø, Molde, Skien, Bergen og Lillehammer.

Blant dem som har fått opphold gjennom den norske fribyordningen er forfatteren og journalisten Gilles Dossou-Gouin fra Benin, som kom til Molde høsten 2005 etter flere års eksil i Senegal. Dossou-Gouin, som skriver på fransk, har tidligere gitt ut den politisk-satiriske romanen L'Imaginaire et le Symbolisme de Dieu (1997) og diktsamlingen Le Cri noir du nègre (2005). Nå har Bjørnsonfestivalen i Molde sørget for at det har kommet en utgivelse på norsk; et utvalg dikt gjendiktet av Kjell Olaf Jensen.

Politikk og erotikk. Dossou-Gouin er i mange av diktene opptatt av afrikansk identitet og hva det betyr for ham å være svart. Samtidig som han skriver en del om virkningene og ettervirkningene av de hvites kolonialisering, misjonering og diskriminering, er han opptatt av viktigheten av tilgivelse og sameksistens: «Midt i ilden, / midt blant spydene, / mellom korsets innbuktninger / er kun tilgivelsen / Afrikas sjel».

Selv om det politiske engasjementet fremstår som en viktig drivkraft i Dossou-Gouins tekster, finnes det også kjærlighetsdikt og poetologiske tekster i dette utvalget. Kjærlighetsdiktene, som er erotiske og metaforisk blomstrende, er henvendt en kvinne ved navn Jamélie, som tilskrives rollen som muse: «For å nå versene / Har Jamélie latt meg prøve alt / Selv det man ikke må gjøre / Stikke pennen i virilitet / For å krydre den litterære masturbasjon».

Patos. Det finnes en patos i Dossou-Gouins diktning som det ikke er helt uproblematisk å overføre til en norsk kontekst. I titteldiktet heter det at «Å bestå gjennom poesien / Er å eie sin væren» og videre «Mine ord slår rot i essensen selv / For jeg er fullbrakt som del av det bohemske alt.» Å innta en slik opphøyd poetrolle virker ganske fjernt for en norsk leser. Men om det på grunn av kulturelle forskjeller ikke uten videre er enkelt, er det uansett prisverdig at det gjøres forsøk på å formidle fribyforfatternes tekster.

Imidlertid er Kjell Olaf Jensens gjendikting dessverre ikke særlig god. Jeg antar at den legger seg ganske tett opp mot originaltekstene, for resultatet er ofte oppstyltet og krøkkete, slik det kan bli dersom oversettelsen blir for låst til originalens språkføring. Til tider er det direkte umusikalsk, som her: «Jeg resulterer av ymse kulturers bidrag / for å utslette til evig tid / den historiske vev / av de svarte folks umenneskeliggjøring.» Jeg tar for gitt at den setningen lyder bedre på fransk.

MARIANN ENGE

©Aftenposten

En synkende følelse

2008-09-21T10:46:00.000-07:00

Aftenposten Morgen 21.09.2008
ENGE MARIANN
Seksjon: Kultur Del: 2 Side: 14
Klasse: Kultur og underholdning
Emne: bok|Bokanmeldelser

Hilde Myklebust: Søkk
Samlaget

Strengt disponert diktsamling om det å miste.

«Svevn, evje, stubb, lengt, vind, alt, funn, glim, glød, eple, vake, sevje, drift, vent, pil, leit, draum, mogn, fall, sverm, skot, straum, spenn, kvitt, mjølk, eld, nebb, pust, tyngd, moll, skar, hud, søkk, råk, frukt, spor, frø, stilt, song, svell, loge, flukt, famn, mold» - dette er innholdsfortegnelsen i Hilde Myklebusts andre diktsamling, Søkk, hvor samtlige titler altså består av ett eneste lite ord.

De korthugne titlene signaliserer språklig konsentrasjon og betydningsladning. De utvalgte ordene gis tyngde i kraft av posisjonen de har som titler, men også fordi de i forskjellig grad går igjen i diktene og inngår ulike forbindelser underveis i samlingen.

Å synke. Ordet Søkk gis ekstra vekt ettersom det står som boktittel, men så kan det også brukes som inngang til en lesning av hele boken. Både søkket (som sviktende grunn) og det å synke er gjennomgående motiver. Dels er synkingen forbundet med katastrofale tap, som i minnet om et barn som går gjennom isen og drukner, og i den antydningsvise fremstillingen av en graviditet som avbrytes: «Eg hadde eit barn som låg nake i meg / og lydde til suset frå elvane der / Eit barn som sokk inn i ei åre / og dreiv av garde i eit anna krinslaup. . . » Men den synkende bevegelsen er også forbundet med mindre dramatiske naturbeskrivelser, som denne: «Lyset frå lyktene trekte ned / gjennom det gule lauvet / slik honning søkk i varm mjølk».

Døden. Boken er nærmest demonstrativt rural; diktene er preget av en sterk nærhet til natur og dyreliv. Skildringer av oppvekst og voksenliv glir over i hverandre, og på begge tidsplan er døden påtagelig nærværende. I forlagspresentasjonen omtales samlingen som «episk og heilskapleg», og det er den riktignok, men det mer antydes enn egentlig fortelles en historie her, så når forlaget uten videre slår fast at «Ei ung kvinne mistar barnet sitt. Gjennom ein kald vinter fell sorga saman med landskapet, det skiftande lyset i årstidene, og ho oppdagar at lindringa finst nettopp i desse omgjevnadene», henger jeg ikke helt med. Så entydig og enkel er da (heldigvis) ikke den historien som skrives frem?

Konsekvent. Som danske Lars Bukdahl gjorde da han i Morgenbladet anmeldte Myklebust og flere andre norske diktdebutanter fra 2005, kan man innvende at dette er diktning preget av poetisk lydighet, en diktning som bekrefter noen bestemte genreforventninger. Likevel er det noe med det kompositorisk gjennomførte, konsekvente ved dette prosjektet som gjør inntrykk, og som gjør at jeg langt på vei overkommer den allergien jeg i likhet med Bukdahl ellers kan oppleve i forbindelse med det tradisjonelle «barndoms- og familie- og hjemstavnsstyret».

MARIANN ENGE

En kjøttrose av smerte

2008-07-06T03:57:00.000-07:00

PIER PAOLO PASOLINI
Poesi i form av en rose
Tospråklig utgave, gjendiktning og etterord av Astrid Nordang
Aschehoug

Roseformet, men ikke akkurat roseduftende poesi

Endelig finnes det, takket være gjendikteren Astrid Nordang, et utvalg av Pier Paolo Pasolinis dikt på norsk. Den italienske poeten, romanforfatteren, dramatikeren, journalisten og filmskaperen, som ble født i Bologna i 1922 og som døde som offer i en brutal og aldri oppklart mordsak i Roma i 1975, er nok mest kjent for filmene sine, særlig Matteusevangeliet (1964), Oidipus Rex (1967), Medea (1969) og Salò eller Sodomas siste 120 dager (1975). Riktignok er et par titler fra hans store og mangfoldige forfatterskap tidligere gjort tilgjengelige for et norsk publikum: i 1993 utkom romanen Teorema i Gyldendals Vita-serie, og skuespillet Orgie ble satt opp på Torshovteatret i 2005.

Politisk poesi. Pasolini var sterkt politisk engasjert, en erklært kommunist, men det var på ingen måte programmatisk kunst han bedrev. Snarere kan man nok si at han var spesielt opptatt av maktforhold og av mennesker som faller utenfor samfunnet; de fattigste i slumstrøkene, prostituerte, kriminelle osv. Som han sier i en diktlinje som er løftet frem på forsiden av omslaget til Poesi i form av en rose: ”Mennesket vil aldri kunne tilpasse seg Samfunnet.” I en viss forstand befant Pasolini seg også selv i en outsiderposisjon – både privat, som homoseksuell, og kunstnerisk, da mye av det han laget ble oppfattet som kontroversielt, og da han ikke uten videre kan plasseres innenfor noen spesiell retning.

Intenst. I Poesi i form av en rose presenteres en drøy fjerdedel av den rundt to hundre sider tykke diktsamlingen Poesia in forma di rosa fra 1964. Om det er tiden de er skrevet i, kulturen de er skrevet innenfor, Pasolinis særegenheter eller en kombinasjon av alle tre faktorer som gjør det vet jeg ikke riktig, men diktene virker til dels litt fremmede, vanskelige å få helt grep på. Likevel er det svært fascinerende tekster å vikle seg inn i. De er gjennomgående preget av en mørk intensitet, en smerteladet patos som virker alt annet enn påtatt, samtidig som den formelle lekenheten og utprøvingen er påfallende og gir et inntrykk av bevegelighet, rastløshet.

Urent. Alle diktene i utvalget er lange og komplekse, går over flere sider og fremstår som ”urene” og paradoksale, både på grunn av billedbruken og på grunn av blandingen av ulike teksttyper og nivåer, kombinasjonen av det virkelighetsnære og det poetisk-mytologiske, det personlige og det politiske. Diktene har i en viss forstand et intellektuelt preg og forholder seg aktivt til den poetiske tradisjonen og samtiden, men er samtidig sterkt fokusert på fysiske, kroppslige erfaringer. Poesiens rose blir ”en kjøttrose av smerte” (kanskje beslektet med Baudelaires ”det ondes blomster” i Les Fleurs du Mal, 1857), den europeiske våren er en ”menstruasjon av søle og febrilsk sol”, og poeten selv portretteres som ensom og kjærlighetshungrende: ”… jeg, i denne solen, ulltøy // og den første frostsvetten, / jeg må konstatere, med nevene mot underlivet, / savnet av kjærlighet, like til siste tåre.”

Pasolini er en kunstner det er umulig å stille seg likegyldig til, og når man først har forvillet seg inn i hans tekster og filmer, kommer man seg ikke uten videre ut igjen. Jeg håper i alle fall at dette ikke blir det siste vi ser av ham i norsk oversettelse.

MARIANN ENGE

(Publisert med noen endringer i Aftenposten 06.07.2008)

Kjøkkenpoetikk

2008-06-23T12:49:00.000-07:00

Aftenposten Morgen 22.06.2008
ENGE MARIANN
Seksjon: Kultur Del: 2 Side: 16
Klasse: Kultur og underholdning
Emne: Bokanmeldelser

Aud Olsen:
På kjøkkenet
H Press Imperativ

Krass, morsom og reflektert poetikk med oppvaskbørste.

På kjøkkenet er tittelen på den åttende og visstnok aller siste utgivelsen i forlaget H Press' fine serie Imperativ, hvor noen utvalgte forfattere er blitt invitert til å besvare spørsmålet «Hvorfor skrive hva hvordan». Men denne lille, intenst gule boken har også en undertittel som ikke er helt uvesentlig: «eller maset med Gustav Haarnack, Ernst Ernst, Kestr Aschnitz, Arve Kleiva & Aud Olsen».

Kleiva & co. Undertittelen er en viktig nøkkel til forståelsen av denne utgivelsen, ettersom alle navnene som listes opp - (tilsynelatende) med unntak av Arve Kleiva - er pseudonymer. Aud Olsen, som er anført som forfatter av På kjøkkenet, er altså et pseudonym blant flere som alle står i en viss forbindelse med Arve Kleiva, som under eget navn bare har gitt ut essaysamlingen Det er synd at noen skal få ødelegge for alle (2003), men som nå alt i alt står bak fem bøker (så vidt meg bekjent). De ulike pseudonymene inngår også forbindelser med hverandre - Aud Olsen skal ha gjennomgått Ernst Ernsts oversettelse av Kestr Aschnitz' Sirkusformer (2003), mens Ernst, som debuterte i 1998 med Onkel Max og plommetreet, også står som oversetter av Gustav Haarnacks Livet på landet (2005). Sistnevnte er representert i På kjøkkenet med en liten, men lettere svimmelhetsfremkallende artikkel om Aristoteles' Poetikken, eller snarere om «begynnelsens & sluttens figur» hos Aristoteles, oversatt av Aud Olsen.

Forfatteren forsvinner. Ettersom rekken av utgivelser ikke samles om én forfatteridentitet, er dette et forfatterskap som løser seg opp i forskjellige deler, spres i ulike hyller på bibliotekene, forsvinner ut av syne som forfatterskap. Nettopp dette med den forsvinnende forfatteren tematiseres i På kjøkkenet: «Kanhende setter man seg, for eksempel ved skrivebordet, og forsvinner. Man tenker, skriver, leser i en viss forstand - sikter på tastene og treffer, stort sett - men ingen er tilstede. Det får man vel godta, mente jeg. Men journalisten fortsatte å spørre (og grave).» «Maset», eller spillet med ulike identiteter, som det er nærliggende å assosiere med Søren Kierkegaards og Fernando Pessoas pseudonymbruk, synes dels å være motivert av et ønske om å unngå «den romantiske myten om forfatteren».

Avmaktsposisjon. Hva er politisk litteratur? Det er ikke et spørsmål som stilles eksplisitt, men jeg oppfatter det som en underliggende problemstilling i På kjøkkenet. Aud Olsen har isolert seg på kjøkkenet for å skrive - med andre ord på det stedet som gjerne oppfattes som selve symbolet på kvinnelig avmakt og mangel på innflytelse i samfunnslivet. Som Leonard Cohen sier i det sitatet som står som epigraf i denne boken: «Keep me hard / Keep me out of politics / Keep me in the kitchen». Eller som Aud Olsen selv sier det: «Hvor er språket? På biblioteket. Og jeg er på kjøkkenet.»

Samfunnskritikk. Men fra Aud Olsens kjøkken, hvor hun befinner seg som følge av en «revolusjonær kvalme», kommer et utpreget reflektert og tørrvittig språk med skarpe kanter, hvor teoretiske og filosofiske termer blandes med muntlige uttrykk som «serru», «næhæ», «aja baja» og «skitt au», og hvor det ikke bare handler om skriving og lesing, men også om Aud Olsens privatliv, eksistensielle spørsmål og - ikke minst - en kritisk tenkning omkring dagens markedsøkonomiske verdensorden hvor alt kretser omkring varen, som «lar . . . folk leve eller dø alt ettersom de deltar eller ikke i det mytiske drama man kaller varehandelen».

Ingen skuffelse. En ting som opptar Aud Olsen spesielt, er opplevelsen av skuffelse - særlig i forbindelse med lesning, og paradoksalt nok gjerne i forbindelse med god litteratur. Jeg kan imidlertid ikke si at jeg er særlig skuffet etter å ha lest På kjøkkenet, snarere tvert imot - det er en bok som gir meg noe jeg bare delvis var klar over at jeg savnet.

MARIANN ENGE

©Aftenposten

Dikt og forbannet løgn

2008-05-28T11:08:00.000-07:00

Aftenposten Morgen 25.05.2008
ENGE MARIANN
Seksjon: Kultur Del: 2 Side: 17
Klasse: Kultur og underholdning
Emne: Bokanmeldelser

Skybrudd i regnskapet
Jon Eirik Lundberg
Aschehoug

Fantasifull, men pratsom diktdebut

Har norsk samtidslitteratur vært preget av et fantasiforbud? Vagants redaktør Audun Lindholm antydet nylig det i et essay i boken Norsk litterær kanon, hvor han skriver om Øyvind Rimbereid at han med science fiction-diktsamlingen Solaris korrigert «har bidratt til å oppheve fantasiforbudet . . . i den norske samtidslitteraturen». Riktignok har jo en poet som Triztan Vindtorn utrettelig dyrket fantasien helt siden debuten i 1970, men det kan nok stemme at den dominerende tendensen snarere har vært å undertrykke den?

Oppspinn. Jon Eirik Lundberg, som tidligere har gitt ut prosaboken SVERIGE (2005), og som debuterte som singer/songwriter med to plateutgivelser i fjor, gjør i alle fall ikke noe forsøk på å etterkomme noe eventuelt fantasiforbud i sin diktdebut Skybrudd i regnskapet. Lundberg skriver seg snarere opp mot en forståelse av litteratur som «dikt og forbannet løgn», med tekster som både er løgnaktige og oppfinnsomme. Boken innledes med langdiktet «Min familie og Adolf Hitler», som er en nærmest Baron von Münchhausen-aktig skrytehistorie om hvordan diktjegets elleve onkler (og farmor) hamlet opp med Hitler: «Winston Churchill adlet dem alle sammen / Med en krøllete gaffel fra de rikes ruiner / Og Hitler sverget at han heller ville spise sine egne tenner / Enn å se min familie under buken / På engelske fly med retning Berlin».

I flere dikt tulles det med trangen til å påberope seg en ærerik historie - både «Min familie og Fridtjof Nansen» og «Min familie og den fem hundre år lange natten» er av samme kaliber som åpningsdiktet. Mange av tekstene tar utgangspunkt i kjente historiske personer og litterære forbilder, men det er også endel dikt som virker mer virkelighetsnære, forankret i samtiden, hvor det handler om barndomsvenner, kolleger, byliv og fylleangst - eller tall, som i titteldiktet «Skybrudd i regnskapet»: «Tallene graver et hull i permen / så bokstavene kan kravle fritt».

Billedstrøm. «Hvis jeg var et rottebur / På veggen / Ville jeg lengtet sikkert forgjeves . . . Etter ett enkelt vanvittig bilde/ Bare én setning uten klare skilt,» skriver Lundberg et sted, og det kan kanskje leses som en liten poetikk? Det strømmer i alle fall på med bilder og metaforer i diktene. Men selv om det underveis dukker opp noen slående bilder, gir boken et nokså pratsomt inntrykk. Og av og til lurer jeg på hvorfor tekstene er satt opp som de er (alle i «normalt» diktoppsett, med rett venstremarg), for linjedelingen kan virke litt vilkårlig og snublende. Alt i alt opplever jeg samlingen som ganske ujevn - det er morsomt og friskt noen steder, men til tider også forutsigbart og kjedelig.

MARIANN ENGE

©Aftenposten

Den som er med på leken

2008-04-29T10:56:00.000-07:00

Aftenposten Morgen 27.04.2008
ENGE MARIANN
Seksjon: Kultur Del: 2 Side: 20
Klasse: Kultur og underholdning
Emne: Bokanmeldelser

Marte Huke: Ta i mot, Tiden

Gjennomført og variert diktsamling med sans for alvoret i leken.

Ta i mot! er jo det man roper for å gjøre en annen oppmerksom på at man er i ferd med å kaste noe, slik at den man kaster til ikke bare skal bli stående der og se dum, eventuelt smart ut. Ta i mot er også tittelen på Marte Hukes tredje diktsamling, og det kan jo helt klart oppfattes som en oppfordring til potensielle lesere.

Lek. Tittelen varsler dessuten en gjennomgående bruk av vokabular knyttet til leker og spill av forskjellig slag. Særlig den første avdelingen består nesten utelukkende av setninger som virker klippet fra spill- og lekeinstruksjoner. Tekstene bringer assosiasjoner til barndom, men ikke akkurat til noen udelt uskyldig lekenhet. Riktignok presenteres omsorgsfulle instrukser av typen «se opp for spisse greiner en kan få i øynene», men Huke sirkler særlig inn det kravet til innordning som ligger i lekenes regler: «To maur bor i hvert hjørne, resten er barnåler og ligger i en haug/på midten. Barnålene skal ikke gjøre motstand.»

Lekene det refereres til kan i utgangspunktet sies å herme samfunnsstrukturer og maktforhold, og Hukes bruk av lekeinstruksjoner innbyr åpenbart til en lesning overført på større samfunnsmessige og politiske forhold: «De frie dyrene kan forsøke å fri de fangede dyrene med å løpe til/buret uten å bli tatt, ta på dem og rope.»

Makt. Ganske snart trekkes det inn andre typer vokabular og den barnlige lekesfæren forlates til fordel for andre, til dels erotiserte landskaper, men referanser til lek og spill forekommer gjennom hele boken. Slik jeg leser den, handler det mye om den typen sosialiseringskrav og makt- og avhengighetsrelasjoner som aktualiseres i spillregler - og om individenes utleverthet, ikke bare til samfunnet, men til naturbetingelsene, jordbundetheten.

Ta i mot er imidlertid ganske variert og lar seg ikke helt fange inn i en slik samlende lesning. Mange av tekstene er montasjer, satt sammen av brokker fra ulike kilder, ulike stemmer - noe som også gjør at tekstene peker i ulike retninger. Her er alt fra naivistiske nedtegnelser av typen «Marte rimer på kartet/men du fant ikke fram for det», til en lengre tekst om bilens betydning, til biter av samtaler overhørt i det offentlige rom.

Driv. Huke viser en fin sans for komposisjon, og om ordet «montasjer» gir assosiasjoner til noe litt statisk, så har mange av diktene et påfallende driv i seg. Det gjelder ikke minst de erotisk ladede diktene, som består av sammenføringer av tekst fra erotiske nettsteder og geologiske beskrivelser: « . . . Følger man båndingen i en gneis vil man/finne Våre fingertupper midt i det åpne Vi foregår dypt inne,/opphevingen og våre ansikter vendt innover, presser to fingre/inn, to fingre samtidig, i tillegg venstre hånd Berggrunnen vil der/havbunnskorpen presses under et kontinent smelte».

MARIANN ENGE

©Aftenposten

Kollektivt, anonymt

2008-04-26T06:57:00.000-07:00

Aftenposten Morgen 20.04.2008
ENGE MARIANN
Seksjon: Kultur Del: 2 Side: 18
Klasse: Kultur og underholdning
Emne: Litteratur|Forfattere|Internett

INKLUDERENDE. Dansk litterært prosjekt inviterer publikum til aktiv deltagelse i skriveprosessen.

MARIANN ENGE, litteraturkritiker

MANGE samtidspoeter forsøker å få inn andre stemmer enn den «egne» i poesien, for eksempel ved å sitere andre tekster, ved å utelate, destabilisere eller mangfoldiggjøre jeget i teksten, eller ved å fokusere på det lydlige eller visuelle ved språket.

Mindre vanlig er det å trekke andre mennesker inn i selve skriveprosessen, slik den danske poeten Mette Moestrup (som har gitt ut tre diktsamlinger, senest Kingsize i 2006), gjør i prosjektet «Kollektivt, anonymt», som pågår denne måneden, frem til 27. april. En ordbok over et «nesten utdødt språk», oversatt og alfabetisk ordnet, utgjør rammen om den kollektive skrivingen, som foregår både i forbindelse med en installasjon på bibliotek i Roskilde og på nettsiden www.kollektivt-anonymt.dk.

På nett. Nettversjonen gjør prosjektet tilgjengelig overalt og terskelen for deltagelse lav. Om man klikker på et oppslagsord, for eksempel «Elske», får man opp et skrivefelt, med følgende instruks: «Skriv en sætning, hvor det valgte ord - Elske - indgår. Det, du skriver, skal være sandt for dig.» Så er det bare å skrive og lagre, og setningen er publisert.

Teksten, som stadig vokser, består så langt både av hverdagslige observasjoner og merkelige påstander, ordkløyveri og ordleker, velformulerte og krøkkete setninger, kjedelige og fascinerende passasjer.

Noen bidragsytere gir uttrykk for en viss motvilje mot å gjøre som de blir bedt om, som under ordet «Sort»: «Sort, er alt jeg ser for mig, når nogen beordrer, at det, jeg skriver, skal være sandt for mig.» Eller under «Nej»: «Nej, jeg vil ikke være anonym: Jeg hedder Anders.» Likevel holder de seg innenfor de gitte rammene.

«Kollektivt, anonymt» fremstår som et interessant litterært og sosialt eksperiment, hvor Moestrup selv har liten kontroll på resultatet. Så er det også en av deltagerne som undrer, under ordet «Du»: «Du er forfatter, hvad synes du om alle vores sætninger?»

«Kollektivt, anonymt fremstår som et interessant litterært og sosialt eksperiment, hvor Moestrup selv har liten kontroll på resultatet»

©Aftenposten

Brev fra et upersonlig jeg

2008-02-26T15:33:00.000-08:00

EMMANUEL HOCQUARD:
En by eller en liten øy
Gjendiktet av Thomas Lundbo
Oktober

Tidlig utgivelse av den franske samtidspoeten Emmanuel Hocquard i fin norsk gjendiktning.

I et intervju fra 1983 uttaler Emmanuel Hocquard at han er usikker på om hans fjerde og på det tidspunktet seneste bok ”Une Ville ou une petite Ile” (1981) burde betegnes som poesi eller prosa, men at han nok snarere tenker på det som prosa.

Bokstavelige brev. Genrebetegnelsen på tittelbladet i ”En by eller en liten øy”, som nå er gjendiktet til norsk av Thomas Lundbo, er imidlertid ”Brev” – eller på fransk ”Lettres”, et ord med en dobbeltbetydning som ikke lar seg overføre til norsk: det betyr ikke bare ”brev”, men også ”bokstaver”. ”Lettres” oppleves som en ganske presis betegnelse på tekstene i denne boken, ettersom det peker på noe av det som virker sterkest ved dem – de fremstår både som tydelig henvendte og preget av en bemerkelsesverdig "bokstavelighet” og skriftbevissthet. I likhet med brev er tekstene både daterte og situerte – det angis ikke bare hvilken dato, men også hvorfra de er skrevet (Symi, Paris, New York osv.) – og her er ingen poetisk blomstrende metaforikk, men en naken og direkte, nærmest akutt bokstavelighet.

Uansett hvordan de skal plasseres genremessig er tekstene i denne boken ganske minimale – det dreier seg om korte fragmenter, små betraktninger, gjerne bare én enkelt setning. De er likevel svært virkningsfulle – på samme tid enkle og gåtefulle, distanserte og emosjonelle, som her: ”På grensen til tingene uten å si / noe. / I motlys. / På gråten.”

Et upersonlig jeg. Hocquard uttaler i det nevnte intervjuet at det uansett genre er et ”upersonlig jeg” som taler i tekstene hans – i denne boken er det et jeg som helt unngår å si ”jeg” – det sies ”du”, ”vi” og ”hun” i disse tekstene, men aldri ”jeg”. Kanskje kunne man si at jeget i disse tekstene først og fremst finnes i henvendelsen til – eller i bevegelsen mot – et du: ”Noe veldig enkelt i det som er / uten objekt // bevegelsen mot deg.” Et brev er jo alltid en henvendelse til en fraværende, og det handler det mye om tomhet og adskillelse i disse tekstene: ”En natt som denne er dragnin- / gen mot fjerntliggende steder / umåtelig stor.”

Kjærlighetens språk. Det er neppe noen overfortolkning å lese boken som en form for kjærlighetsdiktning. I en note til den lille teksten ”… det lille språket i begynnel- / sen: en halv dag om høsten.” henvises det til et sitat av Robert Duncan, hvor kjærlighetens og poesiens tale sidestilles: ”I kjærligheten som i poesien kommer vi frem til et ”lite språk” eller et hemmelig språk – det mest kjente er også det mest fremmede, skriver Heraklit.”

Dette er den andre av Hocquards bøker som gjendiktes i sin helhet til norsk – i 2006 utga forlaget H Press ”En prøve på ensomhet”, Jørn H. Sværens gjendiktning av ”Un test de solitude” fra 1998, en samling ”sonetter”, ledsaget av en fyldig artikkel signert Gunnar Berge. Begge utgivelsene kan anbefales på det varmeste – det er simpelthen en lykke at Emmanuel Hocquard nå finnes på norsk.

MARIANN ENGE

Aftenposten, søndag 24. februar 2008.

Et rasende kvinnelig objekt

2008-02-06T12:19:00.000-08:00

REBECCA KJELLAND:
Akkorda under fluktlinja
Oktober

Bemerkelsesverdig debut som var blant fjorårets mest interessante bøker.

Da debutsamlingen ”Akkorda under fluktlinja” endelig kom ut, helt på tampen av året og bokhøsten i fjor, hadde jeg allerede rukket å få et begeistret forhold til Rebecca Kjellands dikt, etter å ha hørt henne lese opp et par ganger. Ikke siden Kristine Næss’ performative fremføringer fra ”Obladi”(1996) har jeg sett en norsk debutant gjøre så egenartede og sterke opplesninger. Kjelland bedriver ikke pen og forsiktig snill pike-lesning – her trøkkes, presses, rives og slites ordene ut, aggressivt stampende og fremoverbøyd. Riktignok ikke bare, for det er mer enn én stemme som taler: de innbitte utbruddene kontrasteres med en mildere, mer ”poetisk” tilbakelent stemme, som bryter inn med korte replikker på nynorsk.

Skurr. Å lese diktene på papiret blir naturligvis en annen, stillere og mindre umiddelbar opplevelse, så jeg måtte møte dem helt på nytt i bokform. Mens Kjellands bruk av dialekt gir tekstene et direkte, slagkraftig preg i opplesningssituasjonen, får det snarere en motsatt effekt idet dialekten overføres til skrift, i alle fall til å begynne med: det øker lesemotstanden litt når det dukker opp uvante skrivemåter som ”himmærn”, ”nøkkærn”, ”hvorrem”, ”erra berre” osv. Som i Øyvind Rimbereids dikt på stavangerdialekt, fungerer denne ”muntligheten” som et slags bremsende, avautomatiserende skurr i skriften – selv om det etter hvert, og særlig ved gjentatte lesninger, flyter lettere.

Forsiktig? Med utgangspunkt i opplesningene ser boken dessuten overraskende liten og behersket ut. En velkomponert samling, bestående av et beskjedent antall små tekster med mye luft rundt – vekselvis blokkjusterte dikt uten pausering, skrevet på dialekt, og kursiverte enkeltlinjer på nynorsk – det hele satt med temmelig små typer. Tilsynelatende (men altså bare tilsynelatende) en forsiktig bok.

Kjempende. I realiteten virker boken snarere aggresjonsdrevet, med et tydelig feministisk prosjekt. Vi møter et eller flere ”hu”, i kamp med et uidentifisert ”dom”. I denne kampen er ”hu” (eller kvinnekroppen) under angrep, men kan ikke uten videre defineres som offer, for hun yter stadig motstand, går til motangrep: ”ballerinaen i spilledåsa stønna da lokket blei / lukka og neste gang lokket blei åpna bretta hu / leppa flekka tenna gulpa svart slim pårrom…” – ”hu” forfølges stadig av noen som fanger henne, begrenser henne, skader henne, men fremstår selv som aktiv, trassig og pågående: ”hu ville at dom sku kjenne blodskitten / fra a”, som det står et sted.

Det befriende raseriet som preger boken gjør ”Akkorda under fluktlinja” til oppløftende lesning. Og selv om Rebecca Kjellands dikt nok kommer aller best til sin rett når hun selv leser dem opp, står de også i skrift frem som musikalske, røffe, utprøvende og nødvendige.

MARIANN ENGE

(Aftenposten, søndag 27. januar 2008)

Toppen av bokåret 2007

2007-12-19T08:25:00.000-08:00

Aftenposten Morgen 16.12.2007

Seksjon: Kultur Del: 2 Side: 24

Klasse: Kultur og underholdning

Emne: Litteratur

Aftenpostens kritikere har plukket ut sine favoritter blant årets bokutgivelser.

[...]

MARIANN ENGE

Rebecca Kjelland
akkorda under fluktlinja
Dikt. Oktober.

I år har det dukket opp flere sterke diktdebutanter. Særlig Vilde Heggem, Kristin Berget og Rebecca Kjelland har levert interessante debutsamlinger. Rebecca Kjellands stampende aggressive dikt i akkorda under fluktlinja kommer kanskje aller best til sin rett når hun selv leser dem opp, men også i skrift står de frem som musikalske, røffe, utprøvende og nødvendige.

Gunnar Wærness
Bli verden
Dikt. Oktober.

En merkelig, sterk og vakker bok - og en interessant utforskning av forholdet mellom tekst og bilde. Her fremstår tekst og bilder som uadskillelige, integrert i en form for collager, visuell poesi bestående av en blanding av tekst, grafikk og foto. Enkelte av boksidene er slik at jeg får lyst til å henge dem på veggen. Og brokker av diktene setter seg fast i hodet mitt, slipper meg ikke.

Vemund Solheim Ådland
Repetisjon og åpenbaring
Dikt. Damm.

Med Repetisjon og åpenbaring har Vemund Solheim Ådland fullført en sterk, sær og særegen trilogi, som på sitt lille vis har utvidet begrepet norsk samtidslitteratur. Ådlands diktning holdes oppe av en sterk kompositorisk dynamikk: mellom ekstremt minimalistiske tekster og lange, fortettede prosadikt, mellom nonsens og betydningsladning, og ikke minst, mellom humor og horror.

©Aftenposten

Poesien lar seg ikke utrydde

2007-11-30T05:18:00.000-08:00

Aftenposten Morgen 30.11.2007
ENGE MARIANN
Seksjon: Kultur Del: 2 Side: 9
Klasse: Kultur og underholdning
Emne: Litteratur

BJØRNSONPRIS. Bort med poesien? Reell demokratisk «bredde» må bety et mangfoldig, differensiert tilbud.

MARIANN ENGE, litteraturkritiker

BJØRNSON-AKADEMIET, Det Norske Akademi for Litteratur og Ytringsfrihet, har siden 2004 delt ut Bjørnsonprisen til personer som kan sies å ha bidratt vesentlig innenfor Akademiets arbeidsområde. I år går prisen for første gang til en forfatter - den syrisklibanesiske poeten Adonis, for «hans bidrag til å fornye lyrikken som litterær genre».

Betydelig. Adonis er pseudonym for Ali Ahmad Said, født i Syria 1930. Han er ikke bare en internasjonalt anerkjent fornyer av arabisk poesi, men har også levert vesentlige bidrag som litteraturforsker og -teoretiker. Dessuten har han markert seg politisk, blant annet som motstander av religiøst fundert statsmakt. Adonis har ofte vært nevnt som kandidat til Nobelprisen i litteratur, og han er oversatt til en rekke språk. På norsk finnes ett av hans mest sentrale verk, samlingen «Mihyars sanger» (1985), gjendiktet av Halvor Roll.

Prisen deles ut i forbindelse med Bjørnson-seminaret i Molde i dag, som har som hovedtema «Poesiens nødvendighet og poesien som utryddingstruet genre». Seminaret ledes av Akademiets president Knut Ødegård, og blant foredragsholderne er den svenske forfatteren Staffan Söderblom, Forfatterforeningens leder Anne Oterholm og forfatterne Geir Gulliksen,
Jan Erik Vold, Inger Elisabeth Hansen og Kristine Næss.

Ærlig talt stusser jeg over tittelen på seminaret. Poesien, utrydningstruet? Det er virkelig ikke mitt inntrykk. Snarere synes jeg samtidspoesien er preget av vitalitet, mangfold og en vilje til fornyelse, ganske i prisvinneren Adonis' ånd. Spesielt interessant synes jeg det er
at mange våger seg litt ut over poesigenren, i prosjekter som nærmer seg billedkunst, musikk, film osv.

Ekspanderer. Poeter inntar stadig nye arenaer - gjør utstillinger, konserter, lager
CD-er og film. Det dukker stadig opp nye poesifestivaler og poesislam-arrangementer. Et økende antall småforlag sørger med enkle midler for en rekke gode utgivelser, og har nå fått en egen nettbokhandel på Audiatur.no, tilknyttet poesifestivalen med samme navn. Poesien er i
full gang med å erobre Internett, med alt fra nettsteder for amatørpoesi til forfatterblogger og opplesninger lagt ut på YouTube, til poetiske eksperimenter med nettmediet og profilerte nettsteder som Nypoesi.net, Afsnitp.dk og Ubu.com.

Når det er sagt: Jeg er helt med på Akademiets bekymring over massemediene og de store forlagene og bokhandelkjedene, som i økende grad utdefinerer poesi og annen «smal» litteratur i sin tiltagende vektlegging av det de tror folk flest vil ha. I det gjennomkommersialiserte, populistiske klimaet som er i ferd med å vokse frem, hvor det finnes en klar tendens til at kvalitet forveksles med salgbarhet, ser jeg det som en politisk handling i seg selv å gjøre «elitistiske» ytringer som poesi og annen «smal» litteratur tilgjengelig for så mange som mulig.

La oss håpe at tildelingen av Bjørnsonprisen til Adonis - og hans besøk her i Molde og Oslo - vil medføre en økt interesse for hans forfatterskap og for arabisk litteratur generelt. Og ja, for poesien. Ikke for at poesigenren er utrydningstruet, som var den litteraturens svar på pandaen,
men fordi poesien, i likhet med andre «elitistiske» kunstneriske uttrykk, faktisk angår den formodentlig opplyste allmennheten.

*

Adonis

Ali Ahmad Said, født 1930, ledende arabisk poet fra Syria/Libanon.

Bjørnsonprisen deles ut i forbindelse med Bjørnson-seminaret i Molde i dag.

Lørdag kl. 13 kan man møte Adonis på Litteraturhuset i Oslo.

*

«Jeg er helt med på Akademiets bekymring over massemediene og de store forlagene og bokhandelkjedene, som i økende grad utdefinerer poesi og annen «smal» litteratur i sin tiltagende vektlegging av det de tror folk flest vil ha»

©Aftenposten

Bergens Tidende om Kritikersalong på Oslo Poesifestival

2007-11-09T14:11:00.000-08:00

Advarer mot klovnete kritikk av litterære verk
Bergens Tidende 05.11.2007
Side: 26

Å anmelde et verk fordrer en klar dom, mener den danske litteraturkritikeren Lars Bukdahl. Kanskje ikke så rart at han blir sett på som den store grusomme kritikeren.

- Med den avisutviklingen vi har, hvor avis etter avis dør, må litteraturkritikken rettferdiggjøre seg selv i en helt annen grad enn tidligere. Det er viktig at kritikken ikke blir underholdning eller fordummende, slik man ser i det danske TV-programmet «Smaksdommerne». Man må på leselig vis påvirke samtalen om hva som er god poesi, og ikke ende i klovneriet, sa Bukdahl (bildet) under Oslo Poesifestival lørdag.

For et år siden leverte kritikeren i den danske Weekendavisen et samleoppgjør av norsk samtidspoesi, seks kvinnelige debutantpoeter lest under ett. Bukdahl fant flere av dem «skremmende kjedelige», og brukte matematikkens begreper da han fastslo at gjennomsnittsdebutanten var en «ung pike med kjæreste, barndom, hjemstavn og med nynorsk som hovedmål».

Lørdag var tonen mer gemyttelig tre av Skandinavias mest kjente poeter - norske Eldrid Lunden, danske Morten Søndergaard og svenske Ann Jäderlund - møtte en skandinavisk kritikerstand til debatt.

Ingenmannsland
Men hva med litteraturkritikken? Hvilke kår har den litterære dommen som skal vurdere et verk på få spaltemillimetre?

- Man er på en måte i et ingenmannsland i aviskritikken. Jeg har kanskje 200.000 lesere, men bare mellom 200 og 1000 som faktisk leser boken jeg omtaler. Her er det en ubalanse som kan gjøre en deprimert. Og jeg har en kvalifisert fornemmelse av at leseren ikke retter seg etter meg, sier Lars Bukdahl.

- Din kritikk av norske poeter vakte en viss furore. Synes du norsk litteraturkritikk er for snill?

- Jeg kan vanskelig si noe generelt, men jeg vet at jeg blir lest i Norge, og det kan være fordi det er noe annerledes ved min kritikk. Det er mulig at kritikken er for søt og snill; man må være villig til å være kritisk. Da får man også en engasjert kritikk. Men man må ikke gå i fellen og enten bli for akademisk eller for lyrisk henført, sier Bukdahl.

Smaksdom
Forfatter Gro Dahle var blant dem som reiste seg under debatten for advare kritikerne mot å redusere verket, det vil si ødelegge for leseren ved å komme med entydige svar. Dahle pekte på det potensielt voldelige i litteraturanmelderens virksomhet.

Lars Bukdahl mener likevel anmelderiet fordrer en klar dom over det litterære verket. Men det er ikke alltid lett. Som kritiker Mariann Enge, leder for Oslo Poesifestival, sa:

- Dikt kan være vanskelige, men samtidig har de aller fleste dikt en umiddelbarhet ved seg, en type sanselig eller fysisk kraft som taler til oss, og som ikke kan oversettes til journalisitkk.

©Bergens Tidende

Aftenposten Aften på tur

2007-11-09T14:00:00.000-08:00

Aftenposten Aften 05.11.2007
LANDE FRANK
Seksjon: Puls Del: 1 Side: 22
Klasse: Kultur og underholdning
Emne: Litteratur|Festivaler

Fredag åpnet Oslo Poesifestival på Litteraturhuset. Til stede var poeter,
litteraturelskere og en rødkledd Mia Berner. FRANK LANDE ROLF ØHMAN (foto)

Baren og restauranten inne på Litteraturhuset er tilnærmet full klokken 21 fredag kveld. Sofaseksjonen innerst i baren er mørk, og den sterkeste lyskilden er billys og gatelykter som kommer inn gjennom vinduene. Langs baren står en håndfull poeter og deres venner. Restauranten ved inngangen har ingen ledige bord, men mange av dem som sitter der viser seg å ikke engang vite at det er en poesifestival her i kveld.

- Vi er her for å spise og drikke, ler de unnskyldende.

Konsentrerte lyttere

Klokken 22 står poeten Morten Wintervold på scenen i underetasjen, i rommet som er oppkalt etter Henrik Wergeland. Det er færre mennesker her enn oppe i baren, men det er et respektabelt oppmøte. Noen sitter ved bord, mens andre sitter på de to radene med røde kinoseter helt bakerst i rommet. Inngangsdøren åpnes og lukkes med jevne mellomrom, når folk går ut med tomme glass og andre kommer inn med fulle glass.

Det er nesten utrolig stille her inne, med tanke på at det er såpass mange mennesker til stede. Når Wintervold har lest ferdig et dikt og blar seg frem til det neste, forblir publikum så stille at man faktisk kan høre den lave duren fra ventilasjonsanlegget.

Ei jente sitter med et tomt vinglass på bordet, stirrer i gulvet og hører tilsynelatende veldig godt etter. Denne lyttestillingen skal i løpet av kvelden vise seg å være veldig populær blant poesipublikumet.

På en av stolrekkene lengst fremme ved scenen sitter sosiolog, filosof, forfatter, journalist og samfunnsviter Mia Berner og poet Espen Stueland. Berner har på seg følgende rødfargede ting: Briller, bukse, tresko, genser, krykker, ytterjakke, neglelakk og - hun fisker den opp fra den kun
delvis rødfargede vesken for fotografen - leppestift.

- Man må ikke bli lurt av gode opplesere av dårlige dikt, sier hun.

Rastløse

Når klokken nærmer seg midnatt går poet Terje Dragseth og gitarist John Nikolaisen på scenen med hver sin gitar. Det er en mer rastløs stemning i publikum enn da Morten Wintervold sto på scenen to timer tidligere. De fleste av dem som nå sniker seg ut døren for å hente påfyll, kommer tydeligvis ikke tilbake igjen.

frank.lande@aftenposten.no

Henning Bergsvåg

Hvorfor er du her i kveld?

- Det er en del fine poeter som skal lese høyt.

Skal du delta på hele festivalen?

- Jeg tenkte å komme innom i morgen også. Det er veldig høyt nivå på det som foregår her.

Hva gleder du deg mest til?

- Å høre Ulf Nilsson lese. En fantastisk svensk poet som jeg opplever som undervurdert i Sverige, men som Litteraturhuset heldigvis har vært glupe nok til å invitere.

Ketil Karlsen

Hvorfor er du her i kveld?

- Jeg vet ikke, for å være helt ærlig. Men jo lenger jeg er her, desto mer friker jeg ut. Selv i løpet av to dager ville jeg aldri klart å finne et svar på hvorfor jeg er her. Det er et altfor stort spørsmål.

Skal du delta på hele festivalen?

- Dette er det nærmeste jeg kommer en intellektuell orgasme, så selvfølgelig.

Hva gleder du deg mest til?

- Det er litt vanskelig å svare på. Stemningen, tror jeg. Og stillheten etter et godt dikt.

Cecilie Hauglund

Hvorfor er du her i kveld?

- Fordi jeg elsker poesi, ha ha!

Skal du delta på hele festivalen?

- Ja. Jeg har lyst til å få med meg mer om hva som rører seg i de andre nordiske landene.

Hva gleder du deg mest til?

- Debatten i morgen om samtidspoesien. Og konsertene, både i kveld og i morgen.

OSLO
POESIFESTIVAL

Etter suksessen i 2005 ble Oslo poesifestival arrangert for annen gang i helgen.
Publikum ble invitert til tre begivenhetsrike dager i Litteraturhuset. På programmet var opplesninger, performance, forelesninger, samtaler, debatter, utstillinger, filmvisninger og konserter.

Bildetekst: Mia Berner og poet Espen Stueland hadde sikret seg plasser langt fremme. Norske Morten Wintervold var én av mange poeter som leste høyt på poesifestivalens åpningskveld.

©Aftenposten

Betydningen av et liv

2007-10-20T08:33:00.000-07:00

INGRID STORHOLMEN
Siriboka
Aschehoug

Ambisiøs og interessant utforskning av forholdet til fortiden.

Noe av det første som slår en i møte med Ingrid Storholmens diktsamlinger, er at bøkenes design behandles som en integrert del av uttrykket. Debuten Krypskyttarloven (2001) er nesten til forveksling lik en norsk, rød lovbok. Skamtalen. Graceland (2005) kan med sin røde spiralrygg og sine tykke papp-permer minne litt om en notatbok, hvor teksten, som er satt med en rekke ulike skrifttyper, fontstørrelser og oppsett, er vridd 90 grader i forhold til ordinær leseretning og løper vertikalt, nedover mot avslutningsordene ”I am // shame”.

Uvanlig format. Hennes tredje utgivelse, den nylig lanserte Siriboka, som er minst dobbelt så stor og tykk som en vanlig diktsamling (nesten i A4-format, liggende), kan se ut som en gavebok, kunstbok eller et album, finnes i minst to forskjellige farger (oransje og gråblå) og gir plass på papiret til minst to forskjellige stemmer. Siriboka gir en litt uvant tyngde i hendene, må holdes på en annen måte, og signaliserer med sin sidestilling av ulike typer tekst at det kreves en aktivt utforskende leser. Det er ikke til å komme bort fra at bokens spesielle og vakre utforming får meg til å møte tekstene med en type skjerpet interesse.

Parallelle stemmer. ”Siri Olsdatter levde på en husmannsplass i Verdal fra 1800 til 1870 / Siri er en av Ingrid Storholmens formødre”, står det på baksiden av Siriboka. Til høyre på boksidene gis denne Siri stemme i en slags poetisk bevissthetsstrøm, en indre monolog satt med grå fonter, som om det var en slags spøkelsesskrift, i ferd med å bryte gjennom eller forsvinne. Til venstre er det skriversken som taler, i sort, i kortere, avgrensede diktstrofer, hvor hun reflekterer over prosjektet og sine egne motiver. Mens Siris monolog er skrevet på nynorsk, med innslag av dialekt, er nåtidsjegets tekst på bokmål, og virker litt stivere, mer distansert.

Om tilhørighet. Boken forholder seg til grunnleggende spørsmål i forbindelse med betydningen av arv, slekt, familie, moderskap, historie, identitet – ulike former for tilhørighet. Idet hun skriver frem sin slektning Siri, skriver Storholmen frem en forestilling om et liv i en tid hvor individets forankring i større grad tas for gitt, og som i større grad er fokusert på slektens overlevelse. Dette i motsetning til det nåtidige skrivende jeget, som slett ikke har noe enkelt og entydig forhold til det å forholde seg til sitt opphav: ”Jeg skriver fordi jeg er redd for å høre til / og for å aldri gjøre det / Om morgenen våkner jeg svett av skam / over at jeg i marerittet spiser Siri / river løs store biter av kjeven, kinnet og eter henne / mens hun ennå lever // Jeg skal tvinges til å se på mitt liv som et arvestoff / med blodsbånd å kante bunaden med”.

Et liv. Det kunne innvendes at Siri, til tross for at hun trer tydelig frem med sin livshistorie, virker konstruert: at hun trekkes frem fra anonymitetens glemsel og utstyres med en stemme som strengt tatt aldri kan bli hennes egen. Men når jeg likevel synes det fungerer, har det ikke bare med å gjøre at Storholmen er seg dette bevisst. Med selve sidestillingen av de to kvinnene, den for lengst døde Siri og den høyst nålevende Ingrid, settes det på akutt vis fokus på betydningen av et liv i lys av vår dødelighet – som ledd i en kjede, men også som unik erfaring. Som Siri sier et sted: ”Får eg vere menneske hos deg, ei kort stund”.

MARIANN ENGE

Poetiske postulater

2007-09-26T09:34:00.000-07:00

Aftenposten Morgen 23.09.2007
ENGE MARIANN
Seksjon: Kultur Del: 2 Side: 17
Klasse: Kultur og underholdning
Emne: Bokanmeldelser

«I de brente restene av alt du har lovet meg»
Nils Chr. Moe-Repstad
Kolon

Dyktig gjennomført, men hvor interessant er det?

Det står ikke noe sted på eller i boken, og heller ikke i forlagsinformasjonen, men i intervju har Nils Chr. Moe-Repstad sagt at hans nyeste, femte diktsamling, «I de brente restene av alt du har lovet meg», er å betrakte som den siste delen av en trilogi som han påbegynte med «Sannheten og andre konstruksjoner» (2002) og «Undergangssanger» (2005). Det dreier seg om tre tynne, lekkert designede bøker i henholdsvis hvitt, grått og sort, alle oppdelt i tre avdelinger, med dikt som holder seg pent innenfor en side hver, alle med rette venstremarger og titler i versaler. Et knippe gjennomførte, gjennomarbeidede og disiplinerte diktsamlinger - ganske i forlaget Kolons ånd, kan man fristes til å si.

Politisk? Moe-Repstads nye bok er i likhet med de foregående en samling utpreget intellektuelle tekster, som i sterkere grad synes sentrert om begreper enn om sansning og konkrete erfaringer. Tekstene er fulle av referanser både til annen litteratur og til mytologi og historie. Det finnes også en viss interesse for «det politiske», for statsdannelser, krig osv., men ikke knyttet til noen spesifikk politisk kontekst - utover at det jo er naturlig å lese dem i forhold til vår samtid. «I denne tida vi kaller vår, / samler jeg ord og mirakler / og har ingen lover for det jeg vil si», skriver Moe-Repstad i åpningsdiktet, men det som følger virker (om ikke direkte lovstyrt) uhyre behersket og kontrollert.

Uklarheter. Den poetiske diksjonen er utpreget postulerende, og som leser har jeg ofte problemer med å godta påstandene som fremsettes. For eksempel denne: «Det politiske finner vi / i asken fra en lovfestet myte, / men den siste loven vil vi aldri kjenne». Hva mener Moe-Repstad med det? Linjer som disse etterlater meg kritisk spørrende, og det er en type uklarhet eller gåtefullhet i mange av tekstene som jeg ikke oppfatter som fascinerende eller interessant, bare frustrerende.

Frustrerende, fordi jeg ikke får det jeg leser til egentlig å bety noe for meg. Og jeg tror ikke det har å gjøre med at Nils Chr. Moe-Repstad er «den siste / som snakker et helvetes språk, / sakralt som verden forklart i tegn», men snarere at formuleringer av den typen virker poetisk selvforelskede, poserende og floskelpregede.

MARIANN ENGE

©Aftenposten

Nordisk litterær offentlighet

2007-09-17T13:18:00.000-07:00

Aftenposten Morgen 16.09.2007
ENGE MARIANN
Seksjon: Kultur Del: 2 Side: 14
Klasse: Kultur og underholdning
Emne: Litteratur|Internett

Nettverk. En alternativ publiseringskultur basert på idealisme og
entusiasme.

I dag avsluttes Verbale Pupiller, Århus' nye bokmesse for nordiske småforlag og festival for ny poesi. Arrangementet, som har den merkelige tittelen sin etter en «syre-roman» av den avdøde danske forfatteren Johannes L. Madsen med tittelen «For en person med verbale pupiller» (1970), er et av de seneste eksemplene på den sterke interessen for nordisk samarbeid som gjør seg gjeldende innenfor litteraturfeltet.

Alternativt. I presentasjonen på nettsidene verbalepupiller.dk peker arrangørene på oppblomstringen av mindre forlag i Norden: Småforlag som representerer en ny utgivelseskultur hvor man prøver ut forskjellige alternative publiseringsformer og gjerne samarbeider på tvers av landegrensene. En «stigende dyrkelse af et nordisk fællesskab» observerer de også på tidsskriftfronten, og nevner som eksempler det nordiske kritikktidsskriftet Kritiker og de skandinaviske nettidsskriftene Nypoesi.net og Litlive.dk/no/se.

Videre horisont. Som medredaktør for Litlive og tidligere medredaktør for Nypoesi.net har jeg lenge vært delaktig i denne «dyrkingen» av nordisk fellesskap - en aktivitet som vel å merke ikke bunner i noen nordisk patriotisme eller globaliseringsmotstand. Snarere er utgangspunktet et ønske om å utnytte de mulighetene som den språklige nærheten mellom norsk, svensk og dansk gir oss til å utvide den «hjemlige» horisonten.

Nettbasert. Det handler også om at internettmediet gir mulighet for tett og rask kontakt, uavhengig av geografiske avstander. Store deler av den nye nordiske offentligheten er nettbasert. Eksempelvis opprettet Litlive en kollektiv nordisk blogg i forbindelse med seminaret «Alternativ publisering / litterær innovasjon» på Biskops Arnö tidligere i år, og denne, publicering.blogspot.com, har nærmest utviklet seg til en nordisk litterær informasjonssentral. Logg på - join in, for å si det på internordisk.

©Aftenposten

Når poesi blir politisk

2007-07-06T10:19:00.000-07:00

Aftenposten Morgen 01.07.2007
Enge Mariann
Seksjon: Kultur Del: 2 Side: 14
Klasse: Kultur og underholdning
Emne: Litteratur|Festivaler

Kontaktnett. I Colombia er spørsmålet om poesiens politiske funksjon ikke bare et tekstteoretisk spørsmål.

NÅR BLIR POESI politisk? Det var et av spørsmålene som ble stilt under årets Poesiefestival Berlin, som ble åpnet 23. juni og avsluttes i dag. Festivalen arrangeres av Litteraturwerkstatt Berlin (www.literaturwerkstatt.org), og er visstnok Europas største poesifestival. I år var det over hundre poeter og kunstnere fra over 20 land som deltok på festivalen.

Alternativ nobelpris. Blant gjestene var den colombianske poeten Fernando Rendón, som i 2006 mottok den alternative nobelprisen for arbeidet med Festival Internacional de Poesía de Medellín, en festival som ikke bare makter å samle tusenvis av mennesker for å høre poesiopplesninger, men som dessuten i to uker hver sommer representerer en slags fredelig unntakstilstand i det krigs- og borgerkrigsherjede landet. I forbindelse med poesifestivalen i Medellín synes ikke spørsmålet om litteraturens politiske funksjon først og fremst å være knyttet til egenskaper ved tekstene, men snarere til den konkrete politiske situasjonen poesien og de deltagende forfatterne inngår i. Årets festival finner sted i perioden 14.-22. juli, og samler poeter fra hele verden. Fra Norge deltar Liv Lundberg - for øvrig er tyske Elke Erb blant de navnene jeg gjenkjenner på det imponerende internasjonale programmet.

Rendón, som så vidt jeg vet ikke finnes gjendiktet til norsk, er ikke bare leder for Medellínfestivalen, men arbeider for øyeblikket også med å samle inn underskrifter til støtte for en appell om fred, rettferdighet og demokrati, signert en gruppe colombianske kunstnere og intellektuelle. Appellen finnes på Medellínfestivalens nettsider, www.festivaldepoesiademedellin.org.

Reelle endringer? Man kan naturligvis være skeptisk til hvorvidt en poesifestival og en slik underskriftskampanje kan medføre reelle endringer i Colombia. Men man kan like gjerne snu på problemstillingen, og spørre om det finnes noen bedre virkemidler enn slike fredelige markeringer og opprettelse av internasjonale kontaktnett?

©Aftenposten

Tid for tidsskrifter

2007-06-26T08:46:00.000-07:00

Aftenposten Morgen 17.06.2007
Enge Mariann
Seksjon: Kultur Del: 2 Side: 12
Klasse: Kultur og underholdning
Emne: Litteratur|Tidsskrifter

STRØMMER PÅ. Utvalget av litterære tidsskrifter er bedre og mer variert enn på lenge.

I 1988, for snart 20 år siden, kom det aller første nummeret av Vagant ut, redigert av en gjeng entusiastiske litteraturvitenskapsstudenter ved Universitetet i Oslo, med nåværende Bokvennen-redaktør Gunnar Rebnord Totland i spissen. For meg som 17-åring var det første Vagant noe i nærheten av en åpenbaring, og jeg tegnet umiddelbart et abonnement på dette seriøse, morsomme, avanserte, uhøytidelige og engasjerte tidsskriftet.

Ekstravagant. Siden den gang har Vagant vært igjennom en lang rekke forskjellige faser, med forskjellige redaksjoner og skiftende profiler, og min interesse har også vært noe skiftende. Men nå skjer det ting i Bergen, hvor Vagant har holdt til siden 2002: Det strømmer på med store, tykke, lekre, akk så fristende numre, og selv om jeg ikke lenger har tid til å sette meg bums ned og lese fra perm til perm, blir jeg igjen rett og slett glad ved synet av Vagant. Hittil i år har det kommet to ordinære utgaver: et temanummer om performativitet og et om estetikk og politikk, dessuten ble det nylig gitt ut et nydelig, lite Ekstravagant om og med Tone Hødnebø i forbindelse med at hun var årets festspilldikter under Festspillene i Bergen.

Mangfoldig bilde. Det ser ut til å ha foregått en generell oppblomstring av litterære tidsskrifter her i landet de siste årene, og det er et mangfoldig bilde som tegner seg. For å nevne noen: nykommeren Au Petit Garage fra Bergen, Kuiper fra Tromsø, Ratatosk fra Trondheim, de studentdrevne tidsskriftene Bøygen og Prosopopeia, rampete prosjekter som Kraftsentrum og Avsagd Hagle, og for de teaterinteresserte: Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift. Dessuten har nettidsskriftet Nypoesi.net nettopp lansert et dobbeltnummer om oversettelse, og snart kommer Rett Kopis store manifest-nummer, hvor de «dokumenterer fremtiden».

Sol, sjø og tidsskrifter. Problemet er bare: Når skal man få tid til å lese det alt sammen? Sommerferien, kanskje det er tingen? Sol, sjø og tidsskrifter? Jah, det høres slett ikke så verst ut.

©Aftenposten