Afrikansk eksilpoesi

Aftenposten Morgen 28.09.2008
ENGE MARIANN
Seksjon: Kultur Del: 2 Side: 17
Klasse: Kultur og underholdning
Emne: Bokanmeldelser

Gilles Dossou-Gouin: Å bestå
Gjendiktet av Kjell Olaf Jensen
Utgitt av Bjørnsonfestivalen/Molde kommune


Moldes fribyforfatter fra Benin med diktutvalg på norsk

I 1994 ble det på initiativ fra Salman Rushdie opprettet et internasjonalt nettverk av fristeder for forfulgte forfattere. Her i landet var Stavanger først ute med å erklære seg som «friby» i 1995, og siden har ytterligere syv byer kommet til: Kristiansand, Oslo, Trondheim, Tromsø, Molde, Skien, Bergen og Lillehammer.

Blant dem som har fått opphold gjennom den norske fribyordningen er forfatteren og journalisten Gilles Dossou-Gouin fra Benin, som kom til Molde høsten 2005 etter flere års eksil i Senegal. Dossou-Gouin, som skriver på fransk, har tidligere gitt ut den politisk-satiriske romanen L'Imaginaire et le Symbolisme de Dieu (1997) og diktsamlingen Le Cri noir du nègre (2005). Nå har Bjørnsonfestivalen i Molde sørget for at det har kommet en utgivelse på norsk; et utvalg dikt gjendiktet av Kjell Olaf Jensen.

Politikk og erotikk. Dossou-Gouin er i mange av diktene opptatt av afrikansk identitet og hva det betyr for ham å være svart. Samtidig som han skriver en del om virkningene og ettervirkningene av de hvites kolonialisering, misjonering og diskriminering, er han opptatt av viktigheten av tilgivelse og sameksistens: «Midt i ilden, / midt blant spydene, / mellom korsets innbuktninger / er kun tilgivelsen / Afrikas sjel».

Selv om det politiske engasjementet fremstår som en viktig drivkraft i Dossou-Gouins tekster, finnes det også kjærlighetsdikt og poetologiske tekster i dette utvalget. Kjærlighetsdiktene, som er erotiske og metaforisk blomstrende, er henvendt en kvinne ved navn Jamélie, som tilskrives rollen som muse: «For å nå versene / Har Jamélie latt meg prøve alt / Selv det man ikke må gjøre / Stikke pennen i virilitet / For å krydre den litterære masturbasjon».

Patos. Det finnes en patos i Dossou-Gouins diktning som det ikke er helt uproblematisk å overføre til en norsk kontekst. I titteldiktet heter det at «Å bestå gjennom poesien / Er å eie sin væren» og videre «Mine ord slår rot i essensen selv / For jeg er fullbrakt som del av det bohemske alt.» Å innta en slik opphøyd poetrolle virker ganske fjernt for en norsk leser. Men om det på grunn av kulturelle forskjeller ikke uten videre er enkelt, er det uansett prisverdig at det gjøres forsøk på å formidle fribyforfatternes tekster.

Imidlertid er Kjell Olaf Jensens gjendikting dessverre ikke særlig god. Jeg antar at den legger seg ganske tett opp mot originaltekstene, for resultatet er ofte oppstyltet og krøkkete, slik det kan bli dersom oversettelsen blir for låst til originalens språkføring. Til tider er det direkte umusikalsk, som her: «Jeg resulterer av ymse kulturers bidrag / for å utslette til evig tid / den historiske vev / av de svarte folks umenneskeliggjøring.» Jeg tar for gitt at den setningen lyder bedre på fransk.

MARIANN ENGE

©Aftenposten