Monday, June 23, 2008

Kjøkkenpoetikk

Aftenposten Morgen 22.06.2008
ENGE MARIANN
Seksjon: Kultur Del: 2 Side: 16
Klasse: Kultur og underholdning
Emne: Bokanmeldelser

Aud Olsen:
På kjøkkenet
H Press Imperativ

Krass, morsom og reflektert poetikk med oppvaskbørste.

På kjøkkenet er tittelen på den åttende og visstnok aller siste utgivelsen i forlaget H Press' fine serie Imperativ, hvor noen utvalgte forfattere er blitt invitert til å besvare spørsmålet «Hvorfor skrive hva hvordan». Men denne lille, intenst gule boken har også en undertittel som ikke er helt uvesentlig: «eller maset med Gustav Haarnack, Ernst Ernst, Kestr Aschnitz, Arve Kleiva & Aud Olsen».

Kleiva & co. Undertittelen er en viktig nøkkel til forståelsen av denne utgivelsen, ettersom alle navnene som listes opp - (tilsynelatende) med unntak av Arve Kleiva - er pseudonymer. Aud Olsen, som er anført som forfatter av På kjøkkenet, er altså et pseudonym blant flere som alle står i en viss forbindelse med Arve Kleiva, som under eget navn bare har gitt ut essaysamlingen Det er synd at noen skal få ødelegge for alle (2003), men som nå alt i alt står bak fem bøker (så vidt meg bekjent). De ulike pseudonymene inngår også forbindelser med hverandre - Aud Olsen skal ha gjennomgått Ernst Ernsts oversettelse av Kestr Aschnitz' Sirkusformer (2003), mens Ernst, som debuterte i 1998 med Onkel Max og plommetreet, også står som oversetter av Gustav Haarnacks Livet på landet (2005). Sistnevnte er representert i På kjøkkenet med en liten, men lettere svimmelhetsfremkallende artikkel om Aristoteles' Poetikken, eller snarere om «begynnelsens & sluttens figur» hos Aristoteles, oversatt av Aud Olsen.

Forfatteren forsvinner. Ettersom rekken av utgivelser ikke samles om én forfatteridentitet, er dette et forfatterskap som løser seg opp i forskjellige deler, spres i ulike hyller på bibliotekene, forsvinner ut av syne som forfatterskap. Nettopp dette med den forsvinnende forfatteren tematiseres i På kjøkkenet: «Kanhende setter man seg, for eksempel ved skrivebordet, og forsvinner. Man tenker, skriver, leser i en viss forstand - sikter på tastene og treffer, stort sett - men ingen er tilstede. Det får man vel godta, mente jeg. Men journalisten fortsatte å spørre (og grave).» «Maset», eller spillet med ulike identiteter, som det er nærliggende å assosiere med Søren Kierkegaards og Fernando Pessoas pseudonymbruk, synes dels å være motivert av et ønske om å unngå «den romantiske myten om forfatteren».

Avmaktsposisjon. Hva er politisk litteratur? Det er ikke et spørsmål som stilles eksplisitt, men jeg oppfatter det som en underliggende problemstilling i På kjøkkenet. Aud Olsen har isolert seg på kjøkkenet for å skrive - med andre ord på det stedet som gjerne oppfattes som selve symbolet på kvinnelig avmakt og mangel på innflytelse i samfunnslivet. Som Leonard Cohen sier i det sitatet som står som epigraf i denne boken: «Keep me hard / Keep me out of politics / Keep me in the kitchen». Eller som Aud Olsen selv sier det: «Hvor er språket? På biblioteket. Og jeg er på kjøkkenet.»

Samfunnskritikk. Men fra Aud Olsens kjøkken, hvor hun befinner seg som følge av en «revolusjonær kvalme», kommer et utpreget reflektert og tørrvittig språk med skarpe kanter, hvor teoretiske og filosofiske termer blandes med muntlige uttrykk som «serru», «næhæ», «aja baja» og «skitt au», og hvor det ikke bare handler om skriving og lesing, men også om Aud Olsens privatliv, eksistensielle spørsmål og - ikke minst - en kritisk tenkning omkring dagens markedsøkonomiske verdensorden hvor alt kretser omkring varen, som «lar . . . folk leve eller dø alt ettersom de deltar eller ikke i det mytiske drama man kaller varehandelen».

Ingen skuffelse. En ting som opptar Aud Olsen spesielt, er opplevelsen av skuffelse - særlig i forbindelse med lesning, og paradoksalt nok gjerne i forbindelse med god litteratur. Jeg kan imidlertid ikke si at jeg er særlig skuffet etter å ha lest På kjøkkenet, snarere tvert imot - det er en bok som gir meg noe jeg bare delvis var klar over at jeg savnet.

MARIANN ENGE

©Aftenposten