Friday, November 30, 2007

Poesien lar seg ikke utrydde

Aftenposten Morgen 30.11.2007
ENGE MARIANN
Seksjon: Kultur Del: 2 Side: 9
Klasse: Kultur og underholdning
Emne: Litteratur


BJØRNSONPRIS. Bort med poesien? Reell demokratisk «bredde» må bety et mangfoldig, differensiert tilbud.

MARIANN ENGE, litteraturkritiker

BJØRNSON-AKADEMIET, Det Norske Akademi for Litteratur og Ytringsfrihet, har siden 2004 delt ut Bjørnsonprisen til personer som kan sies å ha bidratt vesentlig innenfor Akademiets arbeidsområde. I år går prisen for første gang til en forfatter - den syrisklibanesiske poeten Adonis, for «hans bidrag til å fornye lyrikken som litterær genre».

Betydelig. Adonis er pseudonym for Ali Ahmad Said, født i Syria 1930. Han er ikke bare en internasjonalt anerkjent fornyer av arabisk poesi, men har også levert vesentlige bidrag som litteraturforsker og -teoretiker. Dessuten har han markert seg politisk, blant annet som motstander av religiøst fundert statsmakt. Adonis har ofte vært nevnt som kandidat til Nobelprisen i litteratur, og han er oversatt til en rekke språk. På norsk finnes ett av hans mest sentrale verk, samlingen «Mihyars sanger» (1985), gjendiktet av Halvor Roll.

Prisen deles ut i forbindelse med Bjørnson-seminaret i Molde i dag, som har som hovedtema «Poesiens nødvendighet og poesien som utryddingstruet genre». Seminaret ledes av Akademiets president Knut Ødegård, og blant foredragsholderne er den svenske forfatteren Staffan Söderblom, Forfatterforeningens leder Anne Oterholm og forfatterne Geir Gulliksen,
Jan Erik Vold, Inger Elisabeth Hansen og Kristine Næss.

Ærlig talt stusser jeg over tittelen på seminaret. Poesien, utrydningstruet? Det er virkelig ikke mitt inntrykk. Snarere synes jeg samtidspoesien er preget av vitalitet, mangfold og en vilje til fornyelse, ganske i prisvinneren Adonis' ånd. Spesielt interessant synes jeg det er
at mange våger seg litt ut over poesigenren, i prosjekter som nærmer seg billedkunst, musikk, film osv.

Ekspanderer. Poeter inntar stadig nye arenaer - gjør utstillinger, konserter, lager
CD-er og film. Det dukker stadig opp nye poesifestivaler og poesislam-arrangementer. Et økende antall småforlag sørger med enkle midler for en rekke gode utgivelser, og har nå fått en egen nettbokhandel på Audiatur.no, tilknyttet poesifestivalen med samme navn. Poesien er i
full gang med å erobre Internett, med alt fra nettsteder for amatørpoesi til forfatterblogger og opplesninger lagt ut på YouTube, til poetiske eksperimenter med nettmediet og profilerte nettsteder som Nypoesi.net, Afsnitp.dk og Ubu.com.

Når det er sagt: Jeg er helt med på Akademiets bekymring over massemediene og de store forlagene og bokhandelkjedene, som i økende grad utdefinerer poesi og annen «smal» litteratur i sin tiltagende vektlegging av det de tror folk flest vil ha. I det gjennomkommersialiserte, populistiske klimaet som er i ferd med å vokse frem, hvor det finnes en klar tendens til at kvalitet forveksles med salgbarhet, ser jeg det som en politisk handling i seg selv å gjøre «elitistiske» ytringer som poesi og annen «smal» litteratur tilgjengelig for så mange som mulig.

La oss håpe at tildelingen av Bjørnsonprisen til Adonis - og hans besøk her i Molde og Oslo - vil medføre en økt interesse for hans forfatterskap og for arabisk litteratur generelt. Og ja, for poesien. Ikke for at poesigenren er utrydningstruet, som var den litteraturens svar på pandaen,
men fordi poesien, i likhet med andre «elitistiske» kunstneriske uttrykk, faktisk angår den formodentlig opplyste allmennheten.

*

Adonis

Ali Ahmad Said, født 1930, ledende arabisk poet fra Syria/Libanon.

Bjørnsonprisen deles ut i forbindelse med Bjørnson-seminaret i Molde i dag.

Lørdag kl. 13 kan man møte Adonis på Litteraturhuset i Oslo.

*

«Jeg er helt med på Akademiets bekymring over massemediene og de store forlagene og bokhandelkjedene, som i økende grad utdefinerer poesi og annen «smal» litteratur i sin tiltagende vektlegging av det de tror folk flest vil ha»

©Aftenposten

Friday, November 9, 2007

Bergens Tidende om Kritikersalong på Oslo Poesifestival

Advarer mot klovnete kritikk av litterære verk
Bergens Tidende 05.11.2007
Side: 26


Å anmelde et verk fordrer en klar dom, mener den danske litteraturkritikeren Lars Bukdahl. Kanskje ikke så rart at han blir sett på som den store grusomme kritikeren.

- Med den avisutviklingen vi har, hvor avis etter avis dør, må litteraturkritikken rettferdiggjøre seg selv i en helt annen grad enn tidligere. Det er viktig at kritikken ikke blir underholdning eller fordummende, slik man ser i det danske TV-programmet «Smaksdommerne». Man må på leselig vis påvirke samtalen om hva som er god poesi, og ikke ende i klovneriet, sa Bukdahl (bildet) under Oslo Poesifestival lørdag.

For et år siden leverte kritikeren i den danske Weekendavisen et samleoppgjør av norsk samtidspoesi, seks kvinnelige debutantpoeter lest under ett. Bukdahl fant flere av dem «skremmende kjedelige», og brukte matematikkens begreper da han fastslo at gjennomsnittsdebutanten var en «ung pike med kjæreste, barndom, hjemstavn og med nynorsk som hovedmål».

Lørdag var tonen mer gemyttelig tre av Skandinavias mest kjente poeter - norske Eldrid Lunden, danske Morten Søndergaard og svenske Ann Jäderlund - møtte en skandinavisk kritikerstand til debatt.

Ingenmannsland
Men hva med litteraturkritikken? Hvilke kår har den litterære dommen som skal vurdere et verk på få spaltemillimetre?

- Man er på en måte i et ingenmannsland i aviskritikken. Jeg har kanskje 200.000 lesere, men bare mellom 200 og 1000 som faktisk leser boken jeg omtaler. Her er det en ubalanse som kan gjøre en deprimert. Og jeg har en kvalifisert fornemmelse av at leseren ikke retter seg etter meg, sier Lars Bukdahl.

- Din kritikk av norske poeter vakte en viss furore. Synes du norsk litteraturkritikk er for snill?

- Jeg kan vanskelig si noe generelt, men jeg vet at jeg blir lest i Norge, og det kan være fordi det er noe annerledes ved min kritikk. Det er mulig at kritikken er for søt og snill; man må være villig til å være kritisk. Da får man også en engasjert kritikk. Men man må ikke gå i fellen og enten bli for akademisk eller for lyrisk henført, sier Bukdahl.


Smaksdom

Forfatter Gro Dahle var blant dem som reiste seg under debatten for advare kritikerne mot å redusere verket, det vil si ødelegge for leseren ved å komme med entydige svar. Dahle pekte på det potensielt voldelige i litteraturanmelderens virksomhet.

Lars Bukdahl mener likevel anmelderiet fordrer en klar dom over det litterære verket. Men det er ikke alltid lett. Som kritiker Mariann Enge, leder for Oslo Poesifestival, sa:

- Dikt kan være vanskelige, men samtidig har de aller fleste dikt en umiddelbarhet ved seg, en type sanselig eller fysisk kraft som taler til oss, og som ikke kan oversettes til journalisitkk.

©Bergens Tidende

Aftenposten Aften på tur

Aftenposten Aften 05.11.2007
LANDE FRANK
Seksjon: Puls Del: 1 Side: 22
Klasse: Kultur og underholdning
Emne: Litteratur|Festivaler


Fredag åpnet Oslo Poesifestival på Litteraturhuset. Til stede var poeter,
litteraturelskere og en rødkledd Mia Berner. FRANK LANDE ROLF ØHMAN (foto)

Baren og restauranten inne på Litteraturhuset er tilnærmet full klokken 21 fredag kveld. Sofaseksjonen innerst i baren er mørk, og den sterkeste lyskilden er billys og gatelykter som kommer inn gjennom vinduene. Langs baren står en håndfull poeter og deres venner. Restauranten ved inngangen har ingen ledige bord, men mange av dem som sitter der viser seg å ikke engang vite at det er en poesifestival her i kveld.

- Vi er her for å spise og drikke, ler de unnskyldende.

Konsentrerte lyttere

Klokken 22 står poeten Morten Wintervold på scenen i underetasjen, i rommet som er oppkalt etter Henrik Wergeland. Det er færre mennesker her enn oppe i baren, men det er et respektabelt oppmøte. Noen sitter ved bord, mens andre sitter på de to radene med røde kinoseter helt bakerst i rommet. Inngangsdøren åpnes og lukkes med jevne mellomrom, når folk går ut med tomme glass og andre kommer inn med fulle glass.

Det er nesten utrolig stille her inne, med tanke på at det er såpass mange mennesker til stede. Når Wintervold har lest ferdig et dikt og blar seg frem til det neste, forblir publikum så stille at man faktisk kan høre den lave duren fra ventilasjonsanlegget.


Ei jente sitter med et tomt vinglass på bordet, stirrer i gulvet og hører tilsynelatende veldig godt etter. Denne lyttestillingen skal i løpet av kvelden vise seg å være veldig populær blant poesipublikumet.

På en av stolrekkene lengst fremme ved scenen sitter sosiolog, filosof, forfatter, journalist og samfunnsviter Mia Berner og poet Espen Stueland. Berner har på seg følgende rødfargede ting: Briller, bukse, tresko, genser, krykker, ytterjakke, neglelakk og - hun fisker den opp fra den kun
delvis rødfargede vesken for fotografen - leppestift.

- Man må ikke bli lurt av gode opplesere av dårlige dikt, sier hun.

Rastløse

Når klokken nærmer seg midnatt går poet Terje Dragseth og gitarist John Nikolaisen på scenen med hver sin gitar. Det er en mer rastløs stemning i publikum enn da Morten Wintervold sto på scenen to timer tidligere. De fleste av dem som nå sniker seg ut døren for å hente påfyll, kommer tydeligvis ikke tilbake igjen.

frank.lande@aftenposten.no

Henning Bergsvåg

Hvorfor er du her i kveld?

- Det er en del fine poeter som skal lese høyt.

Skal du delta på hele festivalen?

- Jeg tenkte å komme innom i morgen også. Det er veldig høyt nivå på det som foregår her.

Hva gleder du deg mest til?

- Å høre Ulf Nilsson lese. En fantastisk svensk poet som jeg opplever som undervurdert i Sverige, men som Litteraturhuset heldigvis har vært glupe nok til å invitere.

Ketil Karlsen

Hvorfor er du her i kveld?

- Jeg vet ikke, for å være helt ærlig. Men jo lenger jeg er her, desto mer friker jeg ut. Selv i løpet av to dager ville jeg aldri klart å finne et svar på hvorfor jeg er her. Det er et altfor stort spørsmål.

Skal du delta på hele festivalen?

- Dette er det nærmeste jeg kommer en intellektuell orgasme, så selvfølgelig.

Hva gleder du deg mest til?

- Det er litt vanskelig å svare på. Stemningen, tror jeg. Og stillheten etter et godt dikt.

Cecilie Hauglund

Hvorfor er du her i kveld?

- Fordi jeg elsker poesi, ha ha!

Skal du delta på hele festivalen?

- Ja. Jeg har lyst til å få med meg mer om hva som rører seg i de andre nordiske landene.

Hva gleder du deg mest til?

- Debatten i morgen om samtidspoesien. Og konsertene, både i kveld og i morgen.

OSLO
POESIFESTIVAL

Etter suksessen i 2005 ble Oslo poesifestival arrangert for annen gang i helgen.
Publikum ble invitert til tre begivenhetsrike dager i Litteraturhuset. På programmet var opplesninger, performance, forelesninger, samtaler, debatter, utstillinger, filmvisninger og konserter.

Bildetekst: Mia Berner og poet Espen Stueland hadde sikret seg plasser langt fremme. Norske Morten Wintervold var én av mange poeter som leste høyt på poesifestivalens åpningskveld.

©Aftenposten