Tuesday, April 29, 2008

Den som er med på leken

Aftenposten Morgen 27.04.2008
ENGE MARIANN
Seksjon: Kultur Del: 2 Side: 20
Klasse: Kultur og underholdning
Emne: Bokanmeldelser


Marte Huke: Ta i mot, Tiden


Gjennomført og variert diktsamling med sans for alvoret i leken.

Ta i mot! er jo det man roper for å gjøre en annen oppmerksom på at man er i ferd med å kaste noe, slik at den man kaster til ikke bare skal bli stående der og se dum, eventuelt smart ut. Ta i mot er også tittelen på Marte Hukes tredje diktsamling, og det kan jo helt klart oppfattes som en oppfordring til potensielle lesere.

Lek. Tittelen varsler dessuten en gjennomgående bruk av vokabular knyttet til leker og spill av forskjellig slag. Særlig den første avdelingen består nesten utelukkende av setninger som virker klippet fra spill- og lekeinstruksjoner. Tekstene bringer assosiasjoner til barndom, men ikke akkurat til noen udelt uskyldig lekenhet. Riktignok presenteres omsorgsfulle instrukser av typen «se opp for spisse greiner en kan få i øynene», men Huke sirkler særlig inn det kravet til innordning som ligger i lekenes regler: «To maur bor i hvert hjørne, resten er barnåler og ligger i en haug/på midten. Barnålene skal ikke gjøre motstand.»

Lekene det refereres til kan i utgangspunktet sies å herme samfunnsstrukturer og maktforhold, og Hukes bruk av lekeinstruksjoner innbyr åpenbart til en lesning overført på større samfunnsmessige og politiske forhold: «De frie dyrene kan forsøke å fri de fangede dyrene med å løpe til/buret uten å bli tatt, ta på dem og rope.»

Makt. Ganske snart trekkes det inn andre typer vokabular og den barnlige lekesfæren forlates til fordel for andre, til dels erotiserte landskaper, men referanser til lek og spill forekommer gjennom hele boken. Slik jeg leser den, handler det mye om den typen sosialiseringskrav og makt- og avhengighetsrelasjoner som aktualiseres i spillregler - og om individenes utleverthet, ikke bare til samfunnet, men til naturbetingelsene, jordbundetheten.

Ta i mot er imidlertid ganske variert og lar seg ikke helt fange inn i en slik samlende lesning. Mange av tekstene er montasjer, satt sammen av brokker fra ulike kilder, ulike stemmer - noe som også gjør at tekstene peker i ulike retninger. Her er alt fra naivistiske nedtegnelser av typen «Marte rimer på kartet/men du fant ikke fram for det», til en lengre tekst om bilens betydning, til biter av samtaler overhørt i det offentlige rom.

Driv. Huke viser en fin sans for komposisjon, og om ordet «montasjer» gir assosiasjoner til noe litt statisk, så har mange av diktene et påfallende driv i seg. Det gjelder ikke minst de erotisk ladede diktene, som består av sammenføringer av tekst fra erotiske nettsteder og geologiske beskrivelser: « . . . Følger man båndingen i en gneis vil man/finne Våre fingertupper midt i det åpne Vi foregår dypt inne,/opphevingen og våre ansikter vendt innover, presser to fingre/inn, to fingre samtidig, i tillegg venstre hånd Berggrunnen vil der/havbunnskorpen presses under et kontinent smelte».

MARIANN ENGE

©Aftenposten

Saturday, April 26, 2008

Kollektivt, anonymt

Aftenposten Morgen 20.04.2008
ENGE MARIANN
Seksjon: Kultur Del: 2 Side: 18
Klasse: Kultur og underholdning
Emne: Litteratur|Forfattere|Internett


INKLUDERENDE. Dansk litterært prosjekt inviterer publikum til aktiv deltagelse i skriveprosessen.

MARIANN ENGE, litteraturkritiker

MANGE samtidspoeter forsøker å få inn andre stemmer enn den «egne» i poesien, for eksempel ved å sitere andre tekster, ved å utelate, destabilisere eller mangfoldiggjøre jeget i teksten, eller ved å fokusere på det lydlige eller visuelle ved språket.

Mindre vanlig er det å trekke andre mennesker inn i selve skriveprosessen, slik den danske poeten Mette Moestrup (som har gitt ut tre diktsamlinger, senest Kingsize i 2006), gjør i prosjektet «Kollektivt, anonymt», som pågår denne måneden, frem til 27. april. En ordbok over et «nesten utdødt språk», oversatt og alfabetisk ordnet, utgjør rammen om den kollektive skrivingen, som foregår både i forbindelse med en installasjon på bibliotek i Roskilde og på nettsiden www.kollektivt-anonymt.dk.

På nett. Nettversjonen gjør prosjektet tilgjengelig overalt og terskelen for deltagelse lav. Om man klikker på et oppslagsord, for eksempel «Elske», får man opp et skrivefelt, med følgende instruks: «Skriv en sætning, hvor det valgte ord - Elske - indgår. Det, du skriver, skal være sandt for dig.» Så er det bare å skrive og lagre, og setningen er publisert.

Teksten, som stadig vokser, består så langt både av hverdagslige observasjoner og merkelige påstander, ordkløyveri og ordleker, velformulerte og krøkkete setninger, kjedelige og fascinerende passasjer.

Noen bidragsytere gir uttrykk for en viss motvilje mot å gjøre som de blir bedt om, som under ordet «Sort»: «Sort, er alt jeg ser for mig, når nogen beordrer, at det, jeg skriver, skal være sandt for mig.» Eller under «Nej»: «Nej, jeg vil ikke være anonym: Jeg hedder Anders.» Likevel holder de seg innenfor de gitte rammene.

«Kollektivt, anonymt» fremstår som et interessant litterært og sosialt eksperiment, hvor Moestrup selv har liten kontroll på resultatet. Så er det også en av deltagerne som undrer, under ordet «Du»: «Du er forfatter, hvad synes du om alle vores sætninger?»

«Kollektivt, anonymt fremstår som et interessant litterært og sosialt eksperiment, hvor Moestrup selv har liten kontroll på resultatet»

©Aftenposten