– Tulipanen sprengt!

Aftenposten Morgen
- 19.10.2008
- Side: 15
- Seksjon: Kultur
- Del: 2
Forfatter: ENGE MARIANN
Emne: Bokanmeldelser

Øyvind Rimbereid: Herbarium, Gyldendal

Rimbereids fornyelse av blomsterlyrikken er hyperaktuell og kunnskapsrik samfunnskritikk.

Mange forfattere som debuterer som poeter, går senere over til å skrive prosa. Øyvind Rimbereid derimot, begynte som prosaist, med to novellesamlinger og en roman, og gikk siden over til å skrive dikt. Man skulle kanskje tro at en slik vending ville innebære mindre oppmerksomhet, men med diktene har han snarere etablert seg som en av de fremste forfatterne i sin generasjon og har fått mye oppmerksomhet og mange lesere, ikke minst med science-fiction-diktsamlingen Solaris korrigert (2004), som både fikk Kritikerprisen og en plass i Norsk litterær kanon (2008).

Solaris korrigert vakte spesiell oppsikt med sitt konstruerte fremtidsspråk, en blanding av stavangerdialekt, engelsk, skotsk, norrønt og andre språkformer. Den andre halvparten av boken er i likhet med de to foregående diktsamlingene Seine topografiar (2000) og Trådreiser (2001) skrevet på stavangerdialekt.

Blomsterdikt. Rimbereids nye bok er til dels en klar videreføring av den formen for episk diktning som vi finner i tidligere utgivelser, men nå er det ikke språknormer som overskrides. Herbarium er snarere en fornyelse av den tradisjonelle blomsterlyrikken. Alle de 22 diktene i boken tar utgangspunkt i blomster, både ville og kultiverte, og nærmer seg blomstermotivet på en rekke forskjellige måter. Her er alt fra en liten haikulignende sak til lange fortellende dikt, her er dikt på rim og et prosastykke «diktet over en episode i Absalon Pederssøns dagbok 1552-1572». Blomstene plasseres gjerne i en kontekst; i konkrete, spesifikke situasjoner, både historiske og nåtidige, personlige og storpolitiske. Her er dikt om Holocaust, om det palestinske folkets situasjon, om dronningens visitt i forfatterens hjemtrakter og om det å besøke et familiemedlems grav, for å nevne noe.

Økonomi. Mest oppsiktsvekkende, og i seg selv grunn god nok til å lese Herbarium, er langdiktet «Tulipan. Mani». Nå som vi er inne i det som sies å være den verste finanskrisen siden 1930-tallet, er dette diktet en mildest talt hyperaktuell poetisk kommentar til moderne markedsøkonomi og aksjespekulasjon. Med utgangspunkt i den nederlandske «tulipanmanien» på 1600-tallet, tar Rimbereid for seg en rekke økonomiske bobler og krakk gjennom tidene og frem til i dag. Teksten er historieskrivning og samfunnskritikk formulert som en mellomting mellom poesi og essayistikk; et langt, kunnskapsrikt dikt, som på kjent rimbereidsk vis bukter seg over sidene.

Alkymi. Den grådige, spekulative aksjeøkonomien beskrives som en slags alkymistisk virksomhet, et forsøk på å produsere gull uten substans: «. . . så lett det var å trykke opp / dette gullet uten kropp, trykke og trykke / langt forbi en gullbarres / verdi». Rimbereid fokuserer spesielt på det forholdet en slik økonomi har til fremtiden, et forhold bygget på «. . . dette vesle, kjærlige ordet kreditere: «å tro» . . .» Forståelsen av nåtiden styres av en utopisk fremtidstro: «. . . hvordan kunne holde fast / i dette som steg og steg / om det ikke var for dette magiske/«future»?»

Om noen skulle ha tvilt på det, kan Øyvind Rimbereid altså skrive dikt også på bokmål. Med Herbarium har han føyd nok en vesentlig bok til forfatterskapet sitt, og om økonomien er kriserammet, så må jeg si det er ting som tyder på at ryktene om poesiens krise er noe overdrevet.

MARIANN ENGE

©Aftenposten