Tuesday, December 2, 2008

Utmerker seg ikke

Aftenposten Morgen
- 30.11.2008
- Side: 19
- Seksjon: Kultur
- Del: 2

Forfatter: ENGE MARIANN
Emne: Bokanmeldelser

Trine Ness: Hvis jeg kunne hete noe annet, sa jeg til Marianne, Gyldendal

Lettlest og tilgjengelig, men ikke helt overbevisende.

Hvis jeg kunne hete noe annet, sa jeg til Marianne kan ikke akkurat sies å være noen typisk boktittel; en løsrevet setning som virker som en liten bit av en lengre samtale, av den typen brokker man kan overhøre når man passerer noen på gaten. Imidlertid virker den mindre tilfeldig etter at man har lest boken, for identitetsproblematikk knyttet til personnavn er et gjennomgangstema i denne debutdiktsamlingen.

Navn. Både før og etter de tre avdelingene med dikt av varierende lengde som samlingen består av står en prosatekst, og jeg synes faktisk de to prosatekstene er blant de beste i boken, fordi det finnes et sterkere driv i dem. I den innledende prosateksten presenteres identitetsproblematikken slik: «Jeg sier: Jeg heter Helena. Men det er ikke sant. Jeg heter Anna. Jeg sier: Jeg heter Helena. Jeg kommer fra Fredrikstad. Jeg er fotograf. Jeg er gartner. Det er ikke sant. Jeg heter Marianne . . . Jeg er født i sekstitre og heter Anna. Jeg skriver det ned fordi det er sant.»

Identitet. Når jeg leser dette assosierer jeg til Eldrid Lundens Mammy, Blue fra 1977 og den lille setningen som går igjen der, selvpresentasjonen «Eg er Anna». Men hos Ness er det snakk om en mer blafrende identitet, navnet er ikke noe å holde seg fast i slik det kan gi inntrykk av å være hos Lunden, det illustrerer snarere det utskiftbare, vilkårlige ved identitetsdannelsen. Som det står i diktet «Koordinasjon», som den lange boktittelen er hentet fra: «Hvis jeg kunne hete noe annet, / sa jeg til Marianne, ville jeg se / verden på en annen måte.» Selv om Ness er inne på noen interessante spor, synes jeg imidlertid ikke denne identitetstematikken utvikles godt nok til at det blir noe annet enn løse påstander.

Ordinært. For øvrig handler det særlig om oppvekst og litt om voksenliv, kjærlighet og skriving. Diktene er preget av et dels fortellende og direkte, dels «småsurrealistisk» språk, som her: «Vi skal inn / til trilobittene som kryper / ut av steinene. Og knoklene skal springe / gjennom gatene med hver sin klode i armene.»

Denne debuten utmerker seg ikke spesielt hverken språklig eller innholdsmessig. Det er en samling streite, enkle, lettleste og nokså ordinære dikt, som riktignok glimter til innimellom med noen spreke setninger og bilder.

MARIANN ENGE

©Aftenposten

No comments: